Egne stier

For tiden kan det være en utfordring å få gå for seg selv i skogene her omkring. Koroniale smittevernsforordninger har fått folk til å trekke til nærområdene sine for å få seg litt frisk luft mellom dopapirhamstringsøktene. Og egentlig synes jeg dette er veldig bra. Jeg har alltid ment at hoveddelen av friluftslivet bør foregå i nærområdene der man bor. Men det er klart at der hvor det bor tett med folk vil det da bli tett med folk i skogen også. Og det har det blitt. Nå har jeg aldri vært særlig begeistret for å følge hovedløypene når jeg er ute på tur. Jeg går helst der det ikke finnes noen sti. Og det virker som om 99.999 % av de som går tur tenker helt motsatt. De går helst akkurat der hovedløypene går. De resterende 0.001 % er Birgitta og meg, og et par kammerater. Vi får stort sett gå alene der vi går.

Så i dag gikk turen til Geitås. Vi hadde egentlig et annet og mer bortgjemt mål i sikte når vi dro, men dro innom Geitås for å se om det var ledig, hvor vi i så fall ville slå oss ned og heller spare det andre stedet til siden. Og på Geitås var det ledig, ikke fritt for spor etter andre, men ledig. Så vi slo oss ned her for å lage oss en liten middag og nyte solen og utsikten.

Her ser det ut som det er en mann som står for matlagingen —og det er det. Birgitta nyter utsikten mens jeg kokkelerer.

Det er brannfarlige tider i skogen nå, så bålutstyr og kvistbrenner ble lagt igjen hjemme. Her ble det gasstekte pølser med lomper, rekesalat, ketchup, sennep og godt drikke til, for anledningen alkoholfritt. Men, man lar selvsagt aldri en så god anledning til å prøve noe nytt utstyr gå fra seg. Denne gangen var det en liten sak til å sette oppå en Trangia rødspritbrenner. Med denne kan man sette kjelen rett oppå brenneren. Det må vel være den minste turovnen jeg har til nå. Nei, forresten. Jeg har faktisk en som er enda litt mindre, men den får vi muligens komme tilbake til siden.

Trangia-brenner med et kryss oppå. Det svarte brettet under tok jeg med for å sikre mot brann. Det er rett og slett bunnen av en av disse papp-vinkartongene som er sylindrisk i formen. Den er av metall.
Bare å sette kjelen rett oppå. Kjelen er forresten også ny. Dette er andre gangen den er i bruk. Første gangen var i går.
Hmmm…ja. Det der ser jo bra ut det! Men er det ikke damp som siver ut under lokket der da?
Jo, jammen kan den koke kaffevann ja.

Så ble altså kaffen kokt på en ny måte i dag. Smaken var dog nøyaktig den samme som i går: Veldig god!

Noen vårfornemmelser på veien:

Bjørka spretter
Utsikt mot Vardåsen
Jøss, knekt rett av jo!
Fanget i et trebur
Men faen ta da! Sånne helsikes fjomer burde ha ris på blanke messingen med en kaktus! Klarer man ikke å få med seg grillen hjem fra tur, så får man legge den igjen hjemme før man drar på tur! Voksne folk som ikke er i stand til å begripe det burde holde seg til sin egen veranda. Der kan de kaste så mye søppel de bare vil for meg. Jeg ønsker mer enn gjerne å hjelpe til med akkurat det hvis de bare vil si hvor de bor.