Kulinarisk nytelse ved badekulpen

Av og til må man prøve noe nytt i matveien, og det gjelder også når man er på tur. I nyeste nummer av turist (Svenska Turistföreningens tidning) står det en oppskrift på «Russin- och linscurry» som så litt spennende ut. Dette er mat som skal lages «på fjället», og da er litt av poenget at den skal være lett å bære, lett å lage og smake godt. To porsjoner ble laget i stand etter oppskriften:

(1 portion)
1 krm av vardera: gurkmeja, garam masala, ingefära, vitlökspulver
0,75 dl röda linser (platta eller delade)
1/4 buljongtärning
2 msk mjölkpulver
0,5 dl russin
+3 dl vatten
+25 ml olivolja
+0.5 dl hasselnötter

Hemma: Packa kryddorna för sig ettersom de ska fräsas i oljan. Även hasselnötterna packas separat, liksom linserna som ska blötläggas.

På fjället: Blötlägg linserna i en halvtimme. Fräs kryddorna smakrika i oljen. Häll på vatten, koka upp, låt småkoka tils linserna är mjuka. Nötterna läggs i curryn eller äts till.

Som beskrevet, så gjort. Men før kokken kan gå i gang må han jo vaske hendene sine. Like godt å gjøre det grundig i disse koronatider:

Kokken vasker seg

Deretter er det bare å sette i gang med kokkeleringen.

Krydderiet er «fräst smakrika i oljan» i steikepanna og alt er nå blandet sammen i kasserollen. Komfyren er en enkel kvistbrenner, energien er furukvist.
Birgitta tar bilder av skoa og sokkene sine i pene omgivelser mens hun venter på at kokken skal kokkelere seg ferdig.
Har jeg kommet til «linserna är mjuka» nå tro?
«Linserna är mjuka» og nøttene lagt i. Og resultatet ble enstemmig vedtatt å være både velsmakende og fint å se på. Flink kokk — om jeg skal være nødt til å si det selv. Bon appétit!

To porsjoner veier til sammen cirka 380 gram med innpakning. Det må sies å være innafor vektkravet til «fjällmat». Og enkelt å lage til var det også. Jeg brukte riktignok stekepanne til å frese krydderet i, men jeg kunne like gjerne ha varmet oljen i kjelen og frest krydderet oppi der før jeg hadde resten av ingrediensene oppi. Ikke antydning til at ting festet seg ved bunnen eller svidde seg fast, noe som er ganske uvanlig når man ikke har fin kontroll på varmen. Når også kravet om å smake godt i tillegg oppfylles gir konklusjonen seg selv: Dette er skikkelig god «fjällmat».