I dag er det dags for Romeriksåsen rundt. Klokka har blitt åtte og jeg hatt stoppet her ved Harestuvannet for å varme meg litt i sola og helle i meg litt kaffe. Det er bare fem grader og jeg har nok tatt på meg litt for lite klær. Men det skal bli varmere etter hvert. Akkurat her ved Harestuvannet er det forresten bare rundt to-tre grader.

Fra Roa følger jeg gamleveien (Oppdalslinna/Gamle Hadelandsvei) over til Maura. Like før man forsvinner innover Romeriksåsene får man denne fantastiske utsikten over de flotte bygdene på Gran og Jaren:

Ved Skjerva bru går elva flomstor utfor demningen. Her er vi ved starten av Leira som ender opp i Nitelva like før Øyeren. Ei strandsnipe flyr med vibrerende vinger lavt over vannflaten mens den synger våren velkommen.

Det er fremdeles nokså vinterlig stemning oppå Romeriksåsene. Veistandarden er best på Akershus-siden, men den er fri for grus på Opplands-siden, ikke på Akershus-siden. Bare å ta det med ro i svingene altså.

Klokka er nå ti:atten og jeg kommet til Stråtjern. Her foregår det saker og ting, for flere titals frosker driver og har seg i det som man må kunne kalle den reneste gruppesex. Det er vårens froskebryllup med andre ord. Av lyden hører jeg at det dreier seg om vanlig frosk (buttsnutefrosk). I en tretopp synger ei våryr trepipelerke og ute på tjernet nyter to toppdykkere vårsola – sannsynligvis et par. Et måkepar koser seg med hver sin fisk som de har klart å fange.

Ved Kringler møter vi Leirelva igjen. Nå har den vokst betydelig siden starten og kaster seg brølende ut over Kringlerfossen i kaskader av vann. Dette gir skikkelig vårfølelse.

Klokka har passert halv ett og det er bare et kvarter til jeg er hjemme. Godt er det, for er vi sultne begge to, både Vulcan og jeg. Men vi må gjøre et siste stopp her langs Vestbyvegen ved Kvernstufossen. Den har kuliminert og er på god vei ned, men det er ennå kraft i denne fossen som er på det nærmeste tørr om sommeren. For kort tid siden fikk det minst dobbelt så mye vann her.