Det er noen turer jeg bare må gjøre i løpet av våren. Øyeren rundt med lunsj tilberedt på primusen ved Solbergfoss gjorde Birgitta og jeg unna i går (da hadde jeg tjuvstartet ei uke tidligere, så det var egentlig andre turen min). Turen rundt Romeriksåsen over Roa-Maura får vente til jeg er sikker på at det ikke er is i svingene der lenger. Og så er det Nordmarka rundt, gjerne over vestsida av Tyrifjorden som det blir i dag. Tilbake over Jevnaker og Roa. Nå er jeg like ved Skaret på Sollihøgda og har tatt turen bortom utsiktspunktet for å kose meg med termoskaffe og flott utsikt i godværet. En gransanger staver sitt tvi-tvi-tvi-tvi… i en uendelig monoton remse. I underkant av 10 grader og så og si vindstille. Slikt blir det vårstemning av en aprilformiddag klokka ti over halv ti.

Klokka er halv tolv, en god times kjøring på svingete veier har passert. Det er mye grus på asfalten mellom Sylling og Vikersund, men jeg har da kommet vel fram til Ask helt nord-vest i Tyrifjorden. Her stopper jeg alltid ved Ask kapell fordi kameraten min fra ungdomstiden, John Harald ligger begravet her, sammen med broren (som bare ble noen dager gammel) og foreldrene. John Harald ble bare 40 år gammel desverre, men vi rakk adskillige turer i skog og mark før han ble borte. Det var helst fisking det gikk i, og like borti her hadde vi faktisk vår første fisketur sammen for førtifem år siden. Et par hundre meter unna her beiter cirka førti traner på et jorde. Det hadde han likt, for han var glad i fugler.

Klokka er ett og på tide med lunsj. Den inntas ved bredden av Harestuvannet i selskap med ei linerle som tripper på isen og synger.