Solformørkelsen i går fikk det ut til å se ut som at sola gikk ned to ganger etter hverandre. Siden det var overskyet ble det ikke å finne fram solformørkelsesbriller og studere månens vandring foran sola.

Men jeg tenkte at det kunne vært moro å få sett den på en måte allikevel. Det er nemlig ikke så lett å legge merke til at det langsomt blir mørkere og så lysere igjen, spesielt når det uansett går mot kveld. Øynene er dessuten så vist laget at når det blir mørkere blir de mer lysfølsomme. De slipper de inn mer lys (pupillene utvider seg) og netthinna blir mer lysfølsom, slik at opplevelsen av at det blir mørkere blir delvis kamuflert.

Men et kamera satt opp med fast lukkertid og blender lar seg ikke lure på denne måten. Fast lukkertid og blender blir som regel kalt manuell innstilling på folkemunne. Hvis øyet ikke hadde blitt mer lysfølsomt når det mørkner, så ville vi hatt noe tilsvarende det en manuell instilling på kameraet er. Da ville vi også lagt mye mer merke til solformørkelsen selv om det er overskyet.

Så da var det å finne fram kameraet og stille det inn på å ta et bilde hvert femte minutt. I videoen under spiller jeg bildene av etter hverandre slik at man kan se utviklingen over tid. Det er 23 bilder, så 1 time og 50 minutter totalt. Første bilde er fra starten av formørkelsen, siste når den er ferdig. Jeg spiller det av på 11,5 sekunder som gir en passende takt.

Det er mørkere når videoen slutter enn når den starter, men det er fordi det samtidig går mot kveld. Så to solnedganger i en er nesten helt riktig – på en måte.