I egne trugespor i snøskogen

Fra en vanlig hverdagslig skogtur.

Delvis åpen bekk
Rimfrost
Hvis furua kunne snakke ville den ha mye å fortelle fra et langt liv
Denne «portalen» har jeg gått mange ganger under gjennom årene.
Og når man snur seg ser man jammen at den gamle liggende bjørka bærer ei yngre bjørk på ryggen, ja faktisk flere.
Jammen traff jeg ikke på elgen Ulf også. Den luntet rolig avgårde etter å ha gitt meg et kjølig blikk. Den ville nok oppsøke skogens ro etter alt ståket jeg lagde for å klatre opp hit.
Æsj! Kaffen ligger igjen hjemme. Etter matpakken blir det varmt vann med et karamelldrops til. Ikke helt det samme, men det smaker jo godt det også.
Vel kommet hjem blir det endelig kaffe i hagen. Jeg hadde jo hverken spist eller drukket kaffe før jeg la ut på tur. Meningen var jo at dette skulle skje i skogen.