Turorientering med septemberbad

Septemberbad ved Henivangen. Henihuken (gapahuk) i bakgrunnen.

Jeg hadde tatt med badetøy siden jeg hadde så god tid. Jeg dro ut for å ta siste turorienteringsposten for i år (trodde jeg!), og ville avslutte med et bad i Buvann ved Henivangen. Jeg har jo tatt alle postene til Gjerdrum OL for lenge siden, men månedens post for september måtte jeg nesten vente til september for å få klippet. Og september er egentlig en fin tid for skogstur. Det er ikke lange fotturen, så jeg parkerte like godt nede ved Lysdammen og syklet opp til Kokstadvangen for så å slå over til apostlenes hester. Litt får man nesten bidra med selv for å holde formen sin oppe.

På vei innover skogen mot septemberposten på Øvre Kokstadvangen.

Vel tilbake til sykkelen var det bare å stille inn sykkelstyret i retning av den knappe kilometeren bortover til Henivangen. Henivangen har en flott gapahuk. Her er det bålplass for den som vil grille pølser og sånt, men det skulle ikke jeg. Jeg skulle derimot hoppe i vannet for å vaske av meg augustmøkka slik at jeg kunne gå inn i september ny og rein. Men før det fikk jeg en naturforestilling på himmelen med 1, nei 2-3-4-5 mjauende musvåker høyt der oppe på himmelen. Det var nok musvåkmor og musvåkfar med musvåkungeflokken som var ute for å sjekke hvor høyt de kunne fly tenker jeg. For høyt oppe var de. Jeg måtte bruke kikkert for å følge med de høyt der oppe. Men lyden hørtes godt helt ned til meg da. Det var jo sånn jeg ble var dem.

Septemberbad på Henivangen

Badevannet var fantastisk. Både klart og varmt. Hvor mange grader det holdt aner jeg ikke. Det er egentlig ikke så interessant. Man bare hopper uti og kjenner etter. Og når det er så varmt som nå er det aldeles nydelig å ligge og duve litt og nyte naturens fred og ro. Og musvåkskrik fra en høy og litt dramatisk septemberhimmel.

Høyt der oppe på en nokså dramatisk himmel fløy det en musvåkfamilie.

Etter badet tok jeg en titt på fisketrappa på nedsiden av demningen. Jeg kan ikke huske å ha sett denne så tørr som nå. Det skyldes selvsagt lite nedbør.

Kummene er faktisk helt uten gjennomstrømning. Her kan ingen fisk komme forbi demningen nå.
Andre veien, opp mot demningen, ser jeg at det sildrer forsiktig nedover fra kum til kum. De har begynt å fylles med vann igjen. Det skyldes nok at vannstanden har økt ørlite med de siste dagenes regn. Så det er kanskje håp for en stakkars ørret som skal finne seg et hårdt tiltrengt sted å gyte?

Ja, så var det dette med turorienteringa da. Som sagt har jeg tatt alle postene (bortsett fra noen som jeg ikke rakk) fra både Gjerdrum OL og Nittedal Orientering. I tillegg turen i Rignesmarka som settes opp av Østmarka O-klubb. Stort sett alt dette var unnagjort for lenge siden, på den andre sida av sommeren. Så posten i dag skulle være den siste. Den ble jo ikke åpnet før 1. september, altså i går. Litt vemodig følelse siden orientering er kjempeskøy da. Så i ren desperasjon tok jeg derfor 900’en i full fart (under en time til de stengte) til Frogner og kjøpte turorienteringspakka til Frogner IL også. Så nå har jeg 50 nye orienteringsposter til å kose meg med. Fram til 20. september når de tas ned (de står ute fra 1. mai til 20. september). Så i morgen er det ut på tur igjen. Det blir litt hastverkskos framover det her, men det blir moro og fine turer ut av det! Og absolutt ikke noe lastverkskos selv om det gamle ordtaket hevder at hastverk er lastverk.