The «eagle» has landed…

Nei, en ørna har nok ikke landet her. Det har derimot en tiur gjort.

Så hvordan vet jeg at det er en tiur og ikke noe annet, for eksempel en orrfugl? Når man ser et spor og man prøver å finne ut hva det er som har laget sporet og kanskje også hva som har foregått bør man gjøre seg litt mer flid enn bare å stå stille og se på sporet der man oppdaget det. Følger man sporet vil man ofte få flere hint som er med på å løse mysteriet. Det gjelder både fugler og dyr. Her har jeg fulgt sporet litt for å se hva jeg kunne finne ut.

Det første jeg legger merke til er hvor kraftige og dype sporene er.
Her har jeg funnet et parti med veldig fine sporavtrykk. Det er store føtter som har satt dette sporet. Diameteren på trinsa til skistaven er ca. 12 cm.
Like ved finner jeg også spor etter orrfugl, og de er adskillig mindre.
Her har sporene fra orrfugl og tiur krysset hverandre. Tiuren har gått diagonalt nede fra høyre og opp mot venstre. Orrfuglen har gått diagonalt fra hullet oppe til høyre og ned mot venstre. Her ser man lett hvor stor forskjellen er i både størrelsen på sporet og dybden i sporgropene.
Et definitivt bevis for tiur.
Slik ser tiurbæsj ut om vinteren!
Orrfuglens avføring er mye tynnere og har som regel denne konsistensen om vinteren.
Orrfuglen har sittet her i lengre tid. Kanskje har den funnet ly mot vær og vind. Greinverket kan ha vært dekket av snø slik at det har blitt en liten hule å gjemme seg bort i.
Litt lenger unna fant jeg en dokk-grop etter orrfugl. Her har orrfuglen latt seg snø ned for å finne ly mot vær og vind. Graver man ut dokkgropa finner man som regel en god del avføring.
Her har jeg funnet et sted hvor en tiur (muligens den samme) har holdt til en stund. Oppe til høyre er vanlig avføring. Nede til venstre har den tømt blindtarmen.
Det er ikke ofte jeg har sett såpass mye avføring etter tiur samlet på ett sted.
Innholdet i blindtarmen er en flytende grøt som legges ut etter at den vanlige avføringen er lagt.
Av og til kan man finne avføring etter tiuren spredd som dette. Trugene mine er ca. 80 cm lange og illustrerer hvor stort arealet er.
Denne spredte avføringen finner man under furutrær som dette. Dette er ei såkalt «beitefuru» hvor tiuren har sittet oppe i furukrona og beitet av furua som er ettertraktet mat vinterstid.
Det er nettopp furunåler som gir denne grove flisete konsistensen.