På vei opp mot Rundkollen i Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat.Grensa til naturreservatet krysses omtrent på halvveien, både i avstand og i høydemeter.I underkant av en meter tenker jeg.Lage sine egne spor.Det er flere ute og lager sine egne spor. Her er det antakelig en orrfugl.Mye snø og kaldt, men jeg kom meg da omsider til toppen. Utsikten vestover.Utsikten østover.Deltakerne i «Lommekjent» er nok helt ukjent med forholdene her oppe på denne tiden av året.På toppen var det såpass kaldt og vind fra nord, så jeg trakk litt nedover til et sted med ly og gravde meg ei grop i sola.Et måltid mat og kaffe føles helt riktig nå.Tror jeg heller koser meg her i sola jeg, i stedet for å stresse og jage etter Lommekjent-poster og andre artifakter som henger rundt i busker og kratt i skauen. Det er jo detta som er vitsen med å være på tur.Mens jeg sitter her går sola ned.Kan det bli finere en januardag ute i skogen? Nei!
