Lyd er ikke kulisser. Det er selve sceneriet. Lyd er et helt landskap. Selv er jeg fascinert av lyd. Mange slags lyder. Og en av de tingene jeg virkelig setter pris på er å lytte til lydene i landskapet. Og da snakker jeg ikke bare natur, men også landskapet i byer, på landsbygda, en liten fjellgård i Spania, reisende og togene på en jernbanestasjon i en kontinental by, sildret fra en bekk i veikanten. Alt dette kan fremkalle følelser og minner, like sterke som bilder.
Ofte tar jeg opp lyd, lyd som jeg kan hente fram igjen siden. Veldig ofte bare setter jeg opp en lydopptaker på et sted en kveld og henter den igjen formiddagen etter. Det kan være i en ravine eller et skogbryne, eller rett og slett bare rett utenfor døren bak i hagen som dette opptaket er fra. Det ble tatt opp i natt. Så hentet jeg det inn på morgenen, la meg i senga og spilte det av. Det regnet i natt, så det ble først en time med bare regnvær. Så begynte det å dukke opp andre lyder. Noe ruslet forbi. Aner ikke hva det var. Ei rugde fløy forbi med sitt knorteriknort-pist. En fugl ga fra seg et pip et sted i krattet. Et fly strøk over. I det fjerne kunne jeg høre en motorsykkel som ruset avgårde med vanvittig turtall i det kraftige regnværet (stakkars jævel). Etter hvert var det ei rødstrupe som begynte å synge. Det var så vidt det hørtes gjennom det kraftige regnværet. Så slo en svarttrost inn i koret og sammen lagde de en duo. Etter hvert kom det flere til, bokfink, spettmeis, Regnværet økte og avtok i styrke over tid, stundom så sterkt at intet annet hørtes, andre ganger nesten uhørlig. Jeg lå nok i rundt 2 timer og bare lyttet meg framover i opptaket fra klokka halv fem tida og utover. Det er som å være på en konsert. Man lever seg inn i lydene, lar de omfavne en, krype inn i en, så man nærmest fysisk vandrer rundt i lydlandskapet. En sterk opplevelse fylt av følelser.
Dette er forøvrig noe man kan få til uten å ha en lydopptaker også. En måte er å overnatte ute, enten det er i skogen, på fjellet, ved havet eller rett og slett bare i hagen eller på verandaen. Lydene er faktisk noe av det jeg setter mest pris på ved å være på tur.
Ut fra et flere timer langt opptak fra i natt (over 6 timer, og det er bare fra denne natta) har jeg kuttet ut 11 minutter og 11 sekunder som jeg presenterer her for deg, som et tilbud og en oppfordring til å lytte. Men det er ingen vits i å bare klikke seg litt fram og tilbake i opptaket og høre på lydene. Det blir som å høre på noen noter her og noen noter der i et musikkstykke. Nei, ønsker man å gi lyden en mulighet til å trenge inn er det beste å lene seg tilbake, lukke øynene og helst hvile sånn i minst 3-4 minutter før man så setter på lyden og lar seg skli forsiktig inn i landskapet. Ikke presse på, bare skli inn, la lyden overta ens bevissthet. Helst med hodetelefoner (men ikke nødvendigvis) så man unngår all forstyrrende lyd utenfra. Så, når man er der inne, kan man krype innimellom regndråpene og se om man møter noe…