Selv om man er på tur skal mat smake godt. Man er jo på tur for å virkelig kose seg, og det minst like mye som man gjør på selveste julaften. Derfor bør det være like lite sannsynlig at man serverer usmakelig og kjedelig mat til frokost, lunsj og middag på tur som at man serverer Real turmat til middag på julaften. Greit hvis man ikke har annet og trenger mat, men…

Da starter vi!

---

Russin- och linscurry

Denne oppskriften er hentet fra «turist», medlemsbladet til Svenska Turistföreningen og jeg gjengir den slik den står.

(1 portion¹)
1 krm² av vardera: gurkmeja, garam masala, ingefära, vitlökspulver
0,75 dl (65 g) röda linser (platta eller delade)
1/4 (2,5 g) buljongtärning
2 msk³ (20 g) mjölkpulver⁴
0,5 dl (60 g) russin
+3 dl (300 g) vatten
+25 ml (23 g) olivolja⁵
+0.5 dl (30 g) hasselnötter

Hemma: Packa kryddorna för sig ettersom de ska fräsas i oljan. Även hasselnötterna packas separat, liksom linserna som ska blötläggas.

På fjället: Blötlägg linserna i en halvtimme. Fräs kryddorna smakrika i oljen. Häll på vatten, koka upp, låt småkoka tils linserna är mjuka. Nötterna läggs i curryn eller äts till.

¹En porsjon gir rundt 900 kcal som er mye mer enn en typisk frysetørret turmat-porsjon. Det er ikke noe problem å få i seg 2 porsjoner, og da har man en kraftig turmiddag på hele 1800 kcal.
²Kryddmått (kryddermål, ca. 1 ml). Dyng gjerne på mer, for dette er ikke overkrydret.
³Matsked (spiseskje, ca. 15 ml)
⁴Før var det Viking tørrmelk som gjaldt. En fullgod erstatning er Nido instant full cream milk powder (gule sylindriske blikkbokser som blant annet fås på mange butikker med fokus på asiatisk mat).
⁵På tur tar jeg heller med to 12 grams kuvertpakker med meierismør. Siden man da ikke trenger noen flaske er det enklere å pakke alt i en liten zip-lock-pose. Smøret er også letter å få ut av pakningen hvis det er flere kuldegrader ute. Olja har da en tendens til å nekte å komme ut av flaska.

---

Nettovekt, 1 porsjon uten tilsatt vann (tørrvekt): 200 g
Vekt ferdig tilberedt 1 porsjon: 500 g
Total energi 1 porsjon: ca. 900 kcal/3750 kJ

Beregnet næringsinnhold pr 100 g tørrvekt (pr 100 g ferdig tilberedt):
Energi: 450 kcal/1880 kJ (180 kcal/750 kJ)
Proteiner: 15 g (6 g)
Fett: 28 g (11 g)
Karbohydrater: 40 g (16 g)

---

Stekt kjøttdeig med grønnsaker og nudler

(mangler dessverre bilde, men de fleste har vel sett hvordan stekt kjøttdeig ser ut? Og nudler?)

Du trenger:
Kjøttdeig, eggnudler, mais, chilisaus om du ønsker litt sterk smak, krydder, fett til steking

Først kokes vannet til nudlene som så kan stå og godgjøre seg under lokk mens resten lages til. Nå stekes maisen til den er gyllen og fin. Denne legges så til side, f. eks. på en tallerken, mens kjøttdeigen brunes. Så blandes alt sammen i stekepanna og varmes opp før servering.

Retten kan lett varieres. Du kan f. eks. bytte ut nudlene (og eventuelt chilisausen) med en liten boks chilibønner. Tomatbønner er også en mulighet. Ikke stek chilibønnene/tomatbønnende på forhånd da. Ha dem oppi rett fra boksen under siste oppvarming. Hermetiske erter og gulerøtter kan også erstatte maisen. Eller hvorfor ikke slenge oppi maisen også? Bare å se seg om i butikken, så finner du noen godt. Bon appétit!

---

Chili con lungemozzarella

Du vil totalt endre ditt syn å lungemos etter dette!

Du trenger:
Lungemos, chilibønner (hermetiske i tomatsaus), myk mozzarella (den av bøffelmelk er best!), sterkt og godt krydder. Jeg pleier å dynke på med kayennepepper eller chili explosion (eller begge deler). Bruk omtrent like mye chilibønner som lungemos. Jeg slenger også gjerne på en god slump Heinz chili sauce i tillegg når jeg har i bønnene.

Varm lungemos og la den putre litt til den ikke er fult så flytende. Så har du i chilibønner, blander godt og legger til slutt skiver av mozzarella på toppen. Nå lar du det putre til mozzarellaen er halvveis smeltet. Hiv på mye sterkt og godt krydder. NAMOLAINEN!

---

Rull deg en omelett

Du trenger:
To egg, to spiseskjeer vann, salt, pepper og annet krydder om du ønsker, gjerne en dasj soyasaus og balsamico, andre ingredienser som ost, skinke, salami eller noe annet godt, gjerne forskjellige ting, fett til steking. Ei lita stekepanne. Det enkleste er om du har ei lita rektangulær panne, men alt går bare man er litt kreativ.

Pisk sammen eggene med vann og krydder. Panna varmes og fett has i. Panna skal være middels varm, omtrent som når man steker speilegg. Nå heller du litt av røra i panna og lar denne steke til den er stivnet. Ha på litt av ingrediensene oppå denne omelettskiva, gjerne med en gang så det også blir varmt. Osten bør smelte. Nå lager du en rull av denne. Det er her det er veldig greit å ha ei rektangulær panne. Hvis du har ei rund panne bretter du inn kantene litt så du får ei rektangulær skive å rulle sammen. Rullen lar du bli liggende i enden av panna.

Så heller du i litt til av røra og følger samme prosedyre. Når denne skal rulles sammen starter du med den rullen du allerede har og fortsetter å rulle den nye omelettskiva rundt denne.

Så er det bare å fortsette til røra er brukt opp. Spises gjerne med brød til.

Dette er egentlig omelett laget på samme måte som den japanske retten tamagoyaki (som du lett kan gjøre dette om til om du vil, men da må du få tak i søt risvinseddik eller tilsvarende først).

---

Frokostgrøt med en vri

Blant turentusiaster som går langt på tur — jeg snakker da om uker og måneder, så er havregrøten et trofast, men samtidig utskjelt følge. Etter ei uke eller to føles den daglige frokosten som en klump med kitt som må pressen ned med tresleiva i erkjennelse av at uten mat og drikke, så duger vandreren ikke.

Men hvorfor opplever så mange egentlig denne næringsrike og i mitt syn nokså velsmakende grøten er så vanskelig å få ned? Jeg har en teori om det. For det første brukes alt for lite væske når grøten lages. Den blir så seig som — ja en kittklump. Den kan nesten formes som en ball i hånda når man spiser den. Så punkt nummer en er å ha på mer væske enn det oppskriften på en typisk havregrøt er (1,5 dl gryn til 2,5 dl væske, jeg bruker da 3,5 dl i stedet). Et annet punkt er hva væsken består i. Etter lang erfaring har jeg kommet fram til at for meg blir det best grøt med halvt om halvt med melk og vann. Uten melk snaker grøten vann. Med for mye melk blir den slimete og uappetittlig. Jeg bruker derfor følgende oppskrift (en porsjon, skaler opp for å få passende mengde):

1,5 dl havregryn
3,5 dl vann
2 spiseskjeer tørrmelk (jeg bruker Nido tørrmelk0)
En klype salt
Smør og sukker etter behov.

Men dette er en grunnoppskrift, og det smaker fremdeles vanlig havregrøt. Den har bare fått en litt mer spisevennlig konsistens. Overskriften lover jo en vri, og denne vrien består i å erstatte ⅓ av havregryna med noe annet. Det gir både en annen smak og kan også endre mye på konsistensen. Her er noen forslag til hva man kan putte inn i stedet for ⅓ av havregryna uten at det påvirker koketiden noe særlig, og bruk gjerne flere samtidig om du vil:

· Kokosmasse
· Polentgagryn (her kan du gjerne ha i litt ekstra væske også)
· Grovmalt mandelmasse (kornstørrelse omtrent som kokekaffe)
· Hirse
· Semulegryn
· Byggrynsflak

Man kan selvsagt også legge til forskjellige smaker i form av tørket frukt, sjokolade og annet snacks etter smak og behag, men jeg liker nå grøten best med smørøye og sukker og gjerne melk eller rød saft av ett eller annet slag som drikke. Kaffe går forresten også veldig godt til, og det passer jo til frokost.

Så finnes det alternativer:

Det virker som om en del turfolk har et uskrevet bud der havreguden sier at du ikke skal ha andre grøter enn meg. Jeg foreslår å forsøke seg på litt avgrøtsdyrkelse og se på muligheten til å dyrke litt andre grøter også. Både semulegrøt, polentagrøt, byggrøt (fra flak) og hirsegrøt er like enkle å lage som havregrøt og smaker helt annerledes. Rømmegrøt og fløyelsgrøt er også gode alternativer som i tillegg er meget mettende, men krever litt mer innsats. På en langtur for mange år siden kokte vi også mye bokhvetegrøt, men den må for enhver pris ikke svis, for da er dagen ødelagt. I vår enfoldighet trodde vi at bokhvete sikkert var noe lignende havregryn som ikke fantes (tror ikke de visste hva det var en gang), men det var det altså aldeles ikke! Så altså, i stedet for å true i seg havregrøt hver dag kan man veksle litt på hva man truer i seg fra dag til dag. Bruk gjerne de siste fem minuttene før du poper ut av soveposen om morgenen til å tenke over hvilken grøt som passer til i dag! Det gir morgenen en ekstra piff! Noe å tenke på!

Ikke grøt, men et godt alternativ for havregryn:

En annen mulighet er å spise havregryna uten å koke den til grøt. Man bare har havregryna i tallerkenen, slår melk over og gjerne noe søtt (sukker, sjokolade) eller noe fruktig (rosiner, tørkede epler, bananer eller annen frukt) og spiser den som den er. Min erfaring er at en gitt mengde havregryn er mye lettere å få i seg på denne måten enn om man koker grøt av den først. Dette kan være et viktig punkt hvis man vil ha i seg mest mulig energi til frokost for å kunne gå lenge ut over dagen uten å spise. Jeg pleier dessuten å drikke rikelig med melk ved siden av, så da får jeg også i meg mye væske. På ikke for varme dager kan jeg da gå i flere timer uten å spise og drikke. Jeg spiser da gjerne cirka en halvtime før jeg går av gårde. Melka lager man selvsagt av tørrmelk for å slippe å bære så tungt, og da er det et godt triks å lage melka ferdig kvelden i forveien og la den ligge over natta på et kjølig, men frostfritt sted. Den smaker da mye bedre enn når den er nytillaget. Selv et par timer hjelper mye på smaken, så kan den ikke oppbevares over natta, bland den da med en gang du står opp.