Det er ikke lett å finne åpent vann her omkring for å kunne få vaska seg på denne tida av året, men Ørnulf, en tidligere kollega og spreking som er noen år eldre enn meg, har et sted som han bruker hele året igjennom. Hele tre ganger i uka er han ute og tar seg et bad, enten det er sankthans eller jul. Og akkurat som en isbryter klarer å holde ei råk åpen i en islagt fjord ved å ta en tur med jevne mellomrom klarer Ørnulf dermed å holde ei åpen råk i denne bekken. Eller åpen og åpen: Vi måtte jo rydde den for litt nylagt is, men den var bare et par centimeter tykk til forskjell fra sikkert ti ganger så tykk is utpå vannet bekken renner i fra. Ørnulf hevder selv at det var jeg som for mange år siden fikk ham til å starte med dette. Mulig det, men nå klarer han seg i hvert fall veldig godt selv til tross for vanntemperatur godt under kjøleskaptemperatur. I hvert fall hadde jeg bedt ham om å invitere meg med på en badetur, så når han ringte i halv tolvtiden i dag var det lett å si ja takk, jeg blir gjerne med på et vinterbad. Litt snø i lufta og en kald trekk kunne vi bekrefte der vi sto i badebukser, men det er noe man bare kjenner før man går ut i vannet. I vannet blåser det jo som kjent ikke, og etter at man kommer opp på land virker det som alt av temperatursensorer er slått helt av. Det føles i hvert fall ikke kaldt, kanskje med unntak av fotsålene hvis man ikke har vært så lur at man har noe å stå på, for eksempel granbar som Ørnulf bruker eller crocks som jeg bruker. Et forfriskende bad ble det. Og i mellomtiden hadde kona til Ørnulf kokt kaffe og stekt noen aldeles nydelige vafler som ble inntatt med stor grådighet når vi var tilbake.