Den første snøen

Det første snøfallet er på en måte starten på et nytt år. Det er så utrolig stor kontrast mellom det dystre høstmørket før snøfallet til den lyse lette vinterstemningen etter snøfallet. Den neste årsyklusens «big bang».

Her har ingen gått før meg. Man kan nesten kalle det en jomfruelig sti (selv om det ligger en selvmotsigelse i det da).

Snøen avslører at man ikke er helt alene i skogen. Her er det reven som har ruslet, men det var også spor etter mus, rådyr og elg. Elgsporene var så ferske at jeg tror jeg må ha støkket den.

Den første snøen gjør det lett å se hvor stien gå gjennom skogen.