Værprofetene på Yr la opp til veldig fint vær både dag og natt, så nå lå det godt an til å få oppleve både solopp- og solnedgang på en og samme tur. Så da var det bare å pakke sekken med det mest nødvendige pluss omtrent like mye unødvendig og legge i vei. Bukollen ble valgt ut som «vantage point», for her kan man se begge to fra nøyaktig samme sted. Så jeg kunne altså se på solnedgangen, spise middag, sove, spise frokost og se på soloppgangen, alt uten å bevege meg noe særlig mer enn 25 meter.Da må man kunne si at man har alt på ett brett.
Gapahuken på plass.En krystallklar solnedgang. Ikke en sky i veien. Jeg kunne se konturene av trærne mot solskiva langt der borte.Tilbereding av middag i restene fra dagslyset samt ei hodelykt.
Solnedgangen og soloppgangen er adskilt med omtrent elleve og en halv time, så det er god tid til en god natts søvn. På morgensiden er jeg nesten sikker på at jeg hørte et rådyr som dro forbi.
Det begynner å lysne en halvtimes tid før soloppgang. Sola skal stå opp rett før klokka syv.Der er ho. Klokka fem på syv dukker sola opp til reglementert tid. Aldri for sen, aldri for tidlig.Frokost i soloppgangen.Nattens leie. En gapahuk beskytter mot dugg og trekk. Nå ble det ikke dugg her oppe, men nede på sykker’n var det rim når jeg kom ned. Temperaturen på Hakadal målestasjon var nede i 1,5 kuldegrader ved soloppgang.Mot vest ser vi inn i Nordmarka, og det er lett å se hvor vannene ligger. Jeg tror det er Elvann, Langvann og Helgeren, men er litt for lite kjent til å være helt sikker. Det er i hvert fall tåkete der nede.Her kommer tåka rennende ned fra Stryken og Harestuvannet.
