Farvel til dagen.

Hjemkommet fra en overnatting i telt fant jeg ut at været var så fint at jeg ville ha en kveldstur opp på Rundkollen for å se på solnedgangen i stedet for å parkere hjemme i stua. Det tar i underkant av en time å gå de 400 høydemeterne opp fra Nittedal jordstasjon, men utsikten er så fin der oppe at den alene er verdt turen. Når man så får en solnedgang i tillegg, eller soloppgang som jeg fikk forrige helg, så er det umulig å tenke at det skulle være i nærheten av like fint å sitte hjemme i stua, selv om det er helt greit det også.

Vel kommet opp er det ennå en god stund til solnedgangen.
Det er fint å studere landskapet i det hele tiden skiftende lyset.

Etter å ha sett meg mett på utsikten var meningen å sette seg ned mot solnedgangen og koke kaffe. Jeg hadde fått med meg alt, bortsett fra kaffekjelen. Vel, det var bare å pakke sakene ned i sekken igjen og heller nytte tiden til å se på steder jeg ikke har vært før på Rundkollen. Og jammen var det bra jeg glemte kaffekjelen, for jeg fant et sted med en aldeles nydelig utsikt mot solnedgangen. Ingen trær og busker i veien, bare skog, daler og blåner hele veien bort til sola.

Et sted på Rundkollen jeg ikke har vært før. Dette er det beste utsiktspunktet mot vest som jeg vet om der oppe nå, rett inn i solnedgangen.
En solnedgang er følelsesladet. Den vekker både savn og minner. Et farvel til dagen.