Vassfarstien kan godt beskrives som en komprimert versjon av Jotunheimstien. Det er både skog og fjell, lettgåtte flate etapper og mer tunge etapper med mye opp og ned og andre krunglerier. Og det er strekninger der man må bære med seg vann og strekninger der man slipper å bære på vann. Det eneste som mangler i forhold til Jotunheimstien er etapper med mer primitive overnattinger som gapahuk, primitive åpne buer og lignende. Langs Vassfarstien får man alltid ei god seng å sove i, forutsatt at noen i følget har DNT-nøkkel da. Og man kan til og med reservere senger på alle hyttene så man er sikker på at man får sove i ei seng i fall hytta skulle være full av folk. Det forutsetter at man kommer fram før klokken 19, for fra da av er det fritt fram for å velge den køya man vil ha, så sant det ikke ligger noen der allerede da. For medlemmer koster en overnatting 290 kr per person hos DNT Ringerike, litt mindre for barn og litt mer hvis man ikke er medlem i DNT. Da kan man koke mat på gasskomfyr og fyre så mye man vil i vedovnen eller peisen om det er behov for det. Og man får tørket eventuelle våte klær, sokker og sko. Kjøkkenutstyr og kokeapparat kan man altså la ligge igjen hjemme. Man trenger kun en lakenpose, eller hvis man vil ha det enda litt mer komfortabelt: et sengetøysett. Jeg har ett sengetøysett i silke som selges av DNT. Det er utrolig mye mer behagelig å kunne slange seg ned i ordentlig sengetøy i stedet for å åle seg ned i en trang lakenpose, så akkurat det er å anbefale. Laken, dynetrekk og putevar veier da tilsammen cirka 350 gram, eller like mye som to lakenposer i samme materiale, så det er ikke akkurat spesielt tungt.
Vassfaret
Hvilket geografisk område Vassfaret dekker er det litt forskjellige meninger om. I enkelte eldre kilder kan det virke som at både Vidalen og Hedalen har vært med og at det som kalles Vassfaret i dag het Aurdalen. Det største vannet heter jo også Aurdalsfjorden. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at området rundt Nevlingen garantert er en del av Vassfaret enten man mener det ene eller det andre. Der ligger jo både Vassfarplassen og Vassfarkollen, og like nedstrøms for Nevlingen ligger jo Skrukkefylla med småbruket Skrukkefyllhaugen som Berte Skrukkefyllhaugen vokste opp på. Berte Skrukkefyllhaugen er nok kilden til veldig mye av Vassfarets historie, og hun skal ha vært en flink historieforteller. Forfatteren Per Hohle som har snakket med henne hevdet at det var rene villmarksopplevelser å samtale med Berte. Hun må ha vært litt av ei dame. En landmåler som var skremt av en bjørn som holdt til i området han jobbet i fikk oppleve det. Berte skremte vekk bjørnen så landmåleren fikk fortsette i fred. Pipe røkte hun også, et skikkelig mannfolk av ei kjerring altså.
Koiene
Vassfarstien går innom syv DNT-hytter, eller koier som det heter på disse kanter. DNT Ringerike har laget et diplom og en pin man kan få hvis man kjøper heftet de har laget og sender inn siste side med kode fra hver hytte (i heftet står det «turkoder», men det henger ei klippetang på hvert sted). Det heftet er uansett greit å ha med seg siden det beskriver hver etappe med tekst og også et kart per etappe der ruta er inntegnet. Høydeprofilen er også tegnet ned for hver enkelt etappe sammen med diverse annen informasjon om koiene og turen. På ut.no er det også informasjon om den enkelte koia. Søk på koienavnet.
Ellingseterkoia
Tjuvenborgkoia
Vikerkoia
Buvasskoia
Storekrakkoia
Harehopp
Harehopp er ingen DNT-hytte og heller ikke et overnattingssted på Vassfarstien, men ei åpen nødbu som man passerer på vei fra Storekrakkoia til Vassfarkoia et par hundre meter etter Vassfarstiens høyeste punkt (ca 1230 moh). Den er privat, driftes av en velforening og står åpen til bruk for alle som har behov for et krypinn.
Vassfarkoia
Fønhuskoia
Røggjen
Ruta
Vassfarstien går i et veldig varierende terreng gjennom skog og over fjell. Turen starter på Hønefoss torg, cirka 80 meter over havet, og ender på Fønhuskoia, cirka 750 meter over havet. Røggjen ligger på cirka 1000 meter over havet. De tre høyeste punktene langs ruta fram til Fønhuskoia er på toppen av Høgfjell den 3 dagen, 1010 meter over havet, på etappe 5 på Storrustefjell like før man kommer til Fisketjerna, cirka 1130 meter over havet og på etappe 6 på Sørebølfjellet like før man kommer til Harahopp, cirka 1230 meter over havet. Tar jeg med etappen fra Fønhuskoia til Røggjen vil denne erobre tredjeplassen med cirka 1055 meter over havet et par kilometer før Røggjen.
De to første dagene, Hønefoss torg til Ellingseterkoia og Ellingseterkoia til Tjuvenborgkoia er det bare skog. På dag 3, fra Tjuvenborgkoia til Vikerkoia går man over Høgfjell og kommer opp på cirka 1000 meter over havet og akkurat over tregrensen. Dag 4, fra Vikerkoia til Buvasskoia er det skog hele veien. Dette er kanskje også den letteste etappen. Her kan det nok bli nokså bløtt hvis det regner mye, for man går mye på myr den første halvdelen av etappen. Dag 5 og 6 er igjen høyfjellsetapper. Dag 5 går fra Buvasskoia over Storrustefjell til Storekrakkoia. Her er det mye oppover. Dag 6 går fra Storekrakkoia til Vassfarkoia og er den dagen man tilbringer lengst strekning på høyfjellet. Det er også den dagen man passerer det høyeste punktet på Vassfarstien, cirka 1230 meter over havet. Litt høyere er det mulig å komme i Vassfaret, men ikke særlig mye høyere, så nå er man på «Vassfarets tak». På dag 7, fra Vassfarkoia til Fønhuskoia går man igjen i skogen, men nå går man store deler av dagen oppover langs Aurdøla. Å gå langs elva er stemningsfullt. Elva gir litt ekstra liv til naturen, og oppover fra Suluvatnet til Strøen er det flere store fosser som man selvsagt må innom og se på. Første delen av etappen der man går fra Vassfarkoia ned til Nevlingen er en ren skogetappe, men den byr stedvis på noen flotte utsikter over dalen om man går noen få meter ut til siden av stien. Den siste dagen som går fra Fønhuskoia til Røggjen er egentlig ikke en del av Vassfarstien, men byr på variert skoglandskap og man kommer faktisk akkurat over tregrensa et par steder også. Her hadde jeg et lite dilemma med hensyn til rutevalg. Skulle jeg gå den siste biten over Vardefjell der jeg ville komme opp på 1180 meter over havet med sikkert en flott utsikt? Eller skulle jeg velge det som DNT Drammen og omegn har foreslått som rute fra Fønhuskoia til Røggjen og som går noe lenger øst over Buvasstølan? Jeg valgte det siste. Jeg fant ut at Vassfaret først og fremst dreier seg om skoger og daler, ikke topper og utsikt, så for å følge «turens ånd» ville jeg også på denne biten velge stien som gikk via skogen og gamle støler og boplasser. Og jeg angrer ikke på det, for på Høgelihovda kom jeg igjen litt over tregrensa og kunne skue tilbake over hele området Vassfarstien går i. I det fjerne kunne jeg se det karakteristiske bratte lia fra Krokskogen ned mot Holsfjorden (Tyrifjorden) og jeg kunne også såvidt skimte Strøen der Fønhuskoia ligger. Og bak høyre skulder hadde jeg Røggjen (som jeg kunne se fra neste kolle jeg kom til) omtrent 3 kilometer unna i luftlinje.
Noen fakta
Etappe
Avstand [km]
Akkumulert stigning [m]
Laveste punkt [moh]
Høyeste punkt [moh]
Hønefoss torg – Ellingseterkoia
18,5 (20,4/17,8)
694 (1251/628)
— (70/72)
— (360/346)
Ellingseterkoia – Tjuvenborgkoia
16,1 (18,2/15,4)
899 (1362/781)
— (283/283)
— (761/761)
Tjuvenborgkoia – Vikerkoia
16 (16,9/15,5)
686 (1071/537)
— (626/650)
— (1010/1008)
Vikerkoia – Buvasskoia
14,2 (15,6/13,5)
351 (700/276)
— (372/386)
— (779/779)
Buvasskoia – Storekrakkoia
13,6 (14,2/12,6)
947 (1151/813)
— (389/391)
— (1151/1132)
Storekrakkoia – Vassfarkoia
19,5 (19,8/18,3)
756 (1076/635)
— (798/804)
— (1234/1222)
Vassfarkoia – Fønhuskoia
17,8 (19,1/16,9)
296 (680/358)
— (569/586)
— (845/845)
Fønhuskoia – Røggjen
— (25,0/22,5)
— (936/630)
— (756/756)
— (1082/1057)
Røggjen – Andsjøstølan (bilen)
— (41,/3,6)
— (104/63)
— (892/892)
— (997/997)
Tallene er fra heftet «Vassfarstien» laget av DNT Ringerike. Tallene i parentes er for sammenligningens skyld fra min egen GPS før og etter at jeg i etterkant har redigert og filtrert sporet for å «glatte» sporet og også få bort eventuelle avstikkere og stopp jeg har gjort underveis. «Rådata» fra GPSen vil alltid inneholde en god del «støy» (posisjonen som GPSen beregner vil hoppe litt rundt omkring den egentlige posisjonen). For avstand vil denne støyen blir størst når man står i ro siden komponenten i bevegelsesretningen vil glattes ut når man beveger seg. Hvordan man skal beregne total stigning er et tema for diskusjon. Hvor mye skal høyden endre seg for at man skal regne det som en del av stigning/fall? Åpenbart kan man ikke regne med hver centimeter, og like åpenbart er det at man må regne med hver 100 meter. Så ett eller annet sted mellom en centimeter og hundre meter går skillet mellom støy og faktisk stigning. Jeg satser å¨på at Garmin har funnet en fornuftig verdi.
Noen få utvalgte høydepunkter
Her stopper jeg beretningen. Vil du finne ut mer anbefaler jeg å pakke ryggsekken og ta turen.