Sånn like før midnatt hørte jeg ei kattugle som satt oppe på Tærudkampen. Dette er litt langt unna for lydopptak, så jeg tenkte at jeg kanskje kunne lokke den nærmere med å etterligne ropet dens. Jeg så gjorde – og det ble helt stille på åsen. Av erfaring vet jeg at dette kan bety at den fattet interesse og nå tar en runde for å finne inntrengeren. Etter en stund hørt jeg den mye lenger inne på åsen. Jeg tenkte at den nok tok feil av retningen og ropte et par ganger til etter den før jeg gav opp. Men etter ei lita stund begynte den å rope i skogen bak huset. Jeg vet ikke om det var den samme, men ei kattugle var det i hvert fall. En spennende fugl å høre når det ellers er helt nattestille. Og den bød ikke bare på den mest kjente hutringen. Sånn låt det: