Det var dugnad på fellesbrygga som isen hadde herpet skikkelig med i år. Jeg trodde det skulle ligge is på vannet fremdeles og at vi måtte hakke brygga ut av isen, og hadde faktisk håpet at det etterpå skulle være mulig å gå snarveien over isen fram til hytta. Men jeg skjønte tegninga på vei utover da alle vann og tjern var isfrie. Isen gikk allerede i påska. Og jeg observerte altså folk som gikk på isen på Harestuvannet etter påske. Så det er tydelig at det har vært adskillig midlere ute i Rømskog enn hjemme.

Men de tre kvarterene spasertur rundt sørenden av Vortungen (mot 20 minutter hvis jeg kan gå over isen) gikk jeg med lett hjerte for nå kunne jeg jo åpne badesesongen når jeg kom fram. Så i år ble badesesongen offisielt åpnet den 23. april. Ikke så aller verst tidlig.

Og turen ble fullendt da jeg etter at jeg hadde lagt meg for kvelden kunne høre storlomen skrike ute fra vannet rett i nærheten gjennom det åpne soveromsvinduet. Det er en høyt aktet hørverdighet!