Når man tar et bilde med et fotografiapparat har vel de færreste tenkt særlig på den lyden som lages i det bildet blir tatt. Og om man har tenkt på den er det vel helst fordi man har ønsket seg at kameraet skulle bråke litt mindre, at det hele bare var uønsket støy. Men denne lyden kan være interessant i seg selv (i hvert fall for sånne nerder som meg som ikke har hatt TV i flere tiår og har måttet finne på andre ting å bruke tiden til). Her følger 4 lydklipp der jeg har redusert avspillingshastigheten kraftig for at detaljer i lyden skal komme frem bedre (1/8 av opprinnelig hastighet, altså at ett sekund blir spilt av over 8 sekunder). Dette kan jamføres med å lage et makro-bilde der man ser detaljer i bildet som øyet ikke klarer å oppløse i det virkelige motivet. Man forstørrer bildet, og forstørrer lyden.

Lydklippene er fra fire forskjellige speilreflekskameraer  der introduksjonsåret spenner over nær 4 tiår: Nikon FE (1978), Pentax MX (1976), Pentax K7 (2009) og Pentax K3 (2013). De to første er filmkameraer. For de som er gamle nok til å ha brukt slike vet man at man måtte trekke frem filmen først og deretter ta bildet. Jeg har tatt med lyden av fremtrekket også. I disse to opptakene er det «raset» til slutt som er lyden da selve bildet blir tatt. Her hører man godt at det er mange ting som skal skje i løpet av relativt kort tid.

Nikon FE (manuelt/semi-automatisk kamera for 135 film fra 1978-1984)

 

Pentax MX (manuelt kamera for 135 film fra 1976-1985)

 

Pentax K7 (digitalt kamera fra 2009-2010)

 

Pentax K3 (digitalt kamera fra 2013, produseres fremdeles)