Kategoriarkiv: Fuglesang

Vårtegn

Blåmeis

Ja, av og til kan man være heldig og få høre blåmeisen slå ei skikkelig flott sløyfe selv i februar. Men foreløpig er de fleste fuglene temmelig tilbakeholdne med lydytringer sammenlignet med hvordan det blir senere på våren.

En av flere gode grunner til å lære seg hvordan de vanligste fuglene låter er at det gir en ny dimensjon å følge med på under de ulike årstidene, hvis det er noe man liker å gjøre da. Jeg pleier å si at våren begynner 1. januar, og det er ikke helt usant. Når sola snur kan man nemlig merke at fuglesangen starter en varsom utvikling som etter hvert øker nærmest eksponentielt i både mangfold og styrke helt fram til sankthans. Rundt månedskiftet desember-januar er det bare forsiktige kvitter en og annen gang, kanskje en blåmeis som synger ut av yr glede over at den fant en plass i sola på en kvist i ly for den iskalde trekken. Eller en kjøttmeis som satte i et gledeskvitter i det den fant ei gjenglemt lita peanøtt i snøen under fuglebrettet. Nå er vi midt i februar og aktiviteten har øket merkbart. Den første gangen på nyåret jeg hører flaggspetten forsiktig starte å tromme for å markere revir gir vårfølelse hos meg så det bruser i kropp og sinn. Den prøver forsiktig å finne rette sted på en trestamme, på metallplata på toppen av ei lysmast eller til og med rett på jernet i ei kraftlinjemast, det stedet som gir mest lyd for innsatsen. Det gjelder å skremme vekk rivalen der borte i tørrgrana. Det er rart den lille skallen tåler disse harde slagene med nebbet mot den harde overflaten tyve ganger i sekundet, men hjernen er hengt opp på en spesiell måte i skallen nettopp for å unngå hjernerystelse når den setter i gang. Her er et lydklipp fra den 10. februar i år der vi kan høre den aller første forsiktige flaggspettromminga i skogen bak huset. Her høres også den typiske klaprende lyden fra vingeslagene til flaggspetten når den flyr, og mot slutten av lydklippet høres varselropet. De fleste har nok hørt dette, men det er ikke sikkert at de har skjønt at det er flaggspettens rop. I samme opptaket kan vi høre svarttrostens klukking og litt lenger uti også et av dens varselskrik. Noen kråker sitter oppe i lia og diskuterer dagens tema mens blåmeisen ringer med sølvklokka si. Det hele akkompagneres av noen rautende kuer langt inne bakgrunnen samt skvatringen fra en flokk pilfinker som sitter 50 meter unna på andre siden av huset. Det er også mulig å skjelne ut et par rop fra en spettmeis innimellom alt det andre.

Trommende flaggspett – 10. februar 2021 – Tæruddalen
Blåmeisen elsker peanøtter

Kjøttmeis og blåmeis er to av de fuglene som gjør seg mest bemerket med både tilstedeværelse og lyd på fôringsplassen på denne tiden av året. I dette klippet er det blåmeiser og kjøttmeiser som kjefter i kor på ett eller annet, kanskje hverandre, eller kanskje ei katt? Etter hvert melder spettmeisen sin ankomst med sitt tuiii-tuiii-tuiii (ved ca. 50 sekunder) og til slutt slår skjæra seg med i skjennefølget også. Det er nok ikke så melodiøse lyder vil mange hevde, men det er mye lyd, og i mine ører er det våren som bruser. Det skaper veldig mye liv i en ellers nokså død hage på denne tiden av året.

Skjellende meiser – 12. februar 2021 – Tæruddalen

Til sist et 15 minutters klipp. En rolig februardag, kaldt, men veldig fint vær med sol og blå himmel. I bakgrunnen høres hele tiden den støyende flokken av pilfinker. Av og til slutter de brått med skvaldringen. Det er kanskje først da man legger merke til dem og hvor høyt de snakker der de sitter i en hekk 50 meter borte bak huset og varmer seg i sola. Hva snakker de om? Sammenligningen med masse folk i et kaffeslaberas er åpenbar. Eller på et diskotek. Len deg til bake, lukk øynene og lytt til vårens spede begynnelse.

12.februar 2021 – Tæruddalen

Gjengen


Hør på den gjengen her:

Det er en stor gjeng pilfinker som holder til like ved huset. Her sitter de i en hekk cirka 40 meter unna der jeg sto og tok opp lyden. Det er yndlingsplassen til denne flokken, og de besøker to av fôringsplassene mine hele dagen.

Pilfinken, som egentlig ikke er noen fink, men en spurv, er en veldig sosial fugl. Den er for en stor del standfugl og hekker først og fremst i de tempererte sonene av Eurasia (og er satt ut i Australia hvor den betraktes som skadedyr). De lever og hekker gjerne i kolonier på noen titals fugl, gjerne i fuglekasser eller noe som er ganske vanlig her i Tæruddalen, oppunder takskjegget på husene. Pilfinken er nær slektning til, og lever gjerne i flokk sammen med gråspurver, men her i Tæruddalen finnes ikke gråspurv av en eller annen grunn, så her er flokkene rene. De kan også kryssparre seg med gråspurv. På arbeidsplassen min holder det til en blandingsflokk og der kan man ofte se slike krysninger. Pilfinken har et nokså fritt syn på seksualmoral, og begge kjønn tar gjerne et sidesprang i ny og ne om de får sjansen. Et studie fra Ungarn viste at over 9 % av ungene i en flokk var resultatet av et sidesprang og over 20 % av kullene inneholdt minst en unge fra et slikt sidesprang. Utro mot sin utkårne altså, men søt og trivelig.

Morgenglad svarthvit fluesnapper

Slik høres det ut når en svarthvit fluesnapper synger av full hals tidlig på morgenen. Den sitter der og synger fremdeles nå klokka kvart på fem, men opptaket er fra klokka kvart over fire.

Svarthviten kan synge hele dagen, men det er ekstra fint å høre på den tidlig om morgenen . Lydbildet er jo helt annerledes da enn senere på dagen. Det er mindre støy og også andre fugler som synger. Fluesnapperen slår seg mer enn gjerne til i ei fuglekasse. Siden den ankommer lenge etter at meisene har startet hekkingen er det viktig å sette av ei kasse eller to til fluesnapperen. Hvis den kun finner opptatte kasser ender det fort med kamp på liv og død og utkastelse av den tapende part. Det er bare å tette igjen åpningen (helst ikke senere enn februar) og så åpne den igjen rundt 1. mai, eller kanskje ei uke før for å være sikker. Den vesle fuglen har jo tross alt flydd helt fra Vest-Afrika for å besøke akkurat deg, så da bør du sørge for at det er ledig og ryddet og fint på gjesterommet til den kommer. Og husk nå å sette deg ut om morgenen for å høre på den. Den skaper vakker stemning.