Kategoriarkiv: Uteliv innafor hekken

Ka farsken? Det ska jo ikke snø no?

Det var tredje natta på rad jeg skulle tilbringe på verandaen. Ja, ho Birgitta har ikke kasta meg ut eller noe sånt, det er helt frivillig. Jeg driver og tester forskjellige kombinasjoner av soveposer og lignende for å finne ut hvordan jeg best kan holde meg varm selv om det er kaldt om natta. Og da skal det være med det utstyret jeg allerede har, altså ikke innkjøp av noen nye sovepose med den minimalistiske AFP-lønna jeg må leve på de neste tre årene. Så jeg følger med på yr.no for å se hva de sier om de nærmeste timene, og i natt skulle det være delvis skyet og litt vind, men ingen nedbør. Det skal jo bli litt nedbør senere i uka, men i natt skulle det altså ikke være noe som helst. Så jeg la meg ned og hørte på en podcast som jeg duppet av fra noen minutter, god og varm til tross for litt under komforttemperaturen på soveposen.

Sove-testlaben. Koselig. Og jeg kan titte rett opp på stjernene.

Når jeg våknet kjente jeg det. En dråpe i trynet. To dråper i trynet. Mange dråper i trynet! Det kom dråper over alt. Jeg var i ferd med å bli våt. Ka i hælsi…ngborg, det her har jeg jo ikke forberedt meg på! Overhodet ikke! Jeg lå jo rett under stjernene skyene i en ubeskyttet sovepose på et reinsdyrskinn. Og på soveposen spretter ikke vannet av. Det suges rett inn, inn i den varmende duna. Ut av posen, gjennom soverommet og inn i boden i full fart og fant jervenduken som jeg fikk bredt over meg. Litt småfuktig var jeg nå blitt, men heldigvis var det noe midt i mellom sludd og hagl, så det var til å leve med. Og krøpet ned i posen fikk jeg varmen tilbake, og da går det jo som regel bra. En stund ut på natta våknet jeg igjen, og da var det stjerneklart, så jeg kunne ta vekk duken. Og bra er det, for når en duk ligger sånn rett oppå posen vil det uvegerlig bli avsatt kondens på oveposen etter hvert, og kondensen er jo våt den også. Når morgenen kom var jeg helt tørr da. Og varm.

Om morgenen fikk jeg også oppfylt min andre intensjon med å ligge der ute på verandaen. Jeg synes det er fint å høre på fuglene om morgenen når det synger som mest. Det er ikke kjempefart i synginga ennå, men pilfinken og meisene er jo der, kråkene og skjærene, flaggspetten, og langt oppe i fra skogen kunne jeg høre svartspetten trimme maskingeværet sitt for den store vårkrigen. Men innimellom skvatringen og trommingen kunne jeg høre den noe reserverte, men umiskjennelige jublingen fra ei enslig sanglerke. Det er den første jeg har hørt i år. Våren har gått ett steg videre.

Til neste natt har jeg gardert meg da.

En prototype av sove-testlaben. Jeg må lage noe som er enklere å montere opp og som står stødigere, men dette får duge inntil videre.
Nedbørmode. Jeg kan lett bøye meg opp og dra duken over soveplassen om nedbøren skulle melde seg. Det blir nok fremdeles dugg der inne, men nå vil den forhåpentligvis ikke legge seg på soveposen.

To vår-overraskelser

Våren er nå godt i gang og ting vil utvikle seg fort framover!

I morges hørte jeg svartspetten gjennom det åpne soveromsvinduet mens vi ennå lå i senga og morgenstrakk oss. Litt senere på dagen fikk jeg en SMS fra en kompis der han skrev at han nå hørte grønnspetten synge fra et lite skogholt i nærheten der han bor. Nå er det ikke mange hundre meterne i luftlinje fra der han bor til der vi bor, så jeg spurte tilbake om han var sikker på at det var grønnspett, for jeg hørte svartspetten og den hadde jeg sett mange ganger rundt her, så da var det kanskje den? Men han var sikker, og han hadde sett grønspett i området ofte, så han var ikke det minste i tvil. Vel, da er det enten en av hver her, eller så tar en av oss feil. De roper jo nokså likt. Eller skriker vil jeg heller si, for det er sånn det høres ut. Litt senere satt jeg ute i hagen og hørte svarspetten skrike opp i lia igjen, og jammen så jeg skyggen av den høyt oppe i ei gran også. Fram med teleskopet. Men det var den rareste svartspetten jeg noen sinne har sett, for den var stort sett helt grønn. Jeg tok altså feil. Det var ikke svartspett jeg hørte og hadde hørt. Det var grønnspett. Og det er faktisk den første grønnspetten jeg har sett i fra hagen her hjemme. Jeg fikk ett lydopptak av den også, så nå gjelder det bare å få et lydopptak fra en svartspett, så får jeg sammenligne og lære meg forskjellen på dem. Nå kan man kan jo også gå på xeno-canto og laste ned opptak der for å analysere, men det er morsommere å finne fuglen selv og gjøre sitt eget opptak. Det blir akkurat som med fotografering. Man får et helt annet forhold til de bildene man fotograferer selv enn de bildene andre har fotografert. Så også med lyd. Da har jeg dessuten ingen opphavsrettigheter å ta hensyn til slik at jeg kan bruke materialet fritt til hva jeg vil.

Men her kommer altså to strofer av grønnspetten.

Grønnspett

Grønnspettens sang er, sammen med tromming og lydytringer fra flaggspett og svartspett, lyder som for meg gir vårbrus i årene. Men i dag fikk jeg en ting til som langt overgår dette igjen. Jeg fikk se en sommerfugl. Årets første for min del. Og selv om den seilte over meg flere meter oppe i lufta er jeg er rimelig sikker på at det var en neslesommerfugl, for hvilken annen sommerfugl som er svart og oransje kan tenkes å komme ut på denne tiden av året? Nei, det er nok neslesommerfugl ja. Den kom seilende ned fra noen høye trær oppe i en skråning og inn over taket på huset vårt. Solen skinte på den ovenifra så vingene så helt lysende oransje ut. Et flott syn! En flott følelse!