Kategoriarkiv: Badekulpen

Aloha!

Nesten som Hawaii jo! «The Aloha Pool»
Cool!
Birgitta synes det er litt kaldt i vannet da.
Etter badet er det lunsj, for anledningen sjokolade og pils, alkoholfri må vite. Sist eg drakk noe med alkohol var nemlig på tirsdag, to gamle juleøl fra 2018 eller 2019 på 9% hver. Dagen etter var alle hemninger blåst bort og jeg fikk avgårde den lenge påtenkte søknaden om AFP fra nyttår. Vet ikke om det var noen sammenheng der, men jeg tar foreløpig ikke sjansen på flere like eksistensielle beslutninger. Man får passe seg for ikke å ta så store skritt at skrevet revner.

Maibad med Russin- och linscurry

Denne russin- och linscurryen slo så godt an at vi valgte å prøve å gjenta suksessen fra sist vi var her. I tillegg har det regnet mye i det siste, så badekulpen var nå på topp igjen, både med hensyn til vannstand og til temperatur. Snøværet natt til fredag med påfølgende smelting gjorde sitt til at vannet har fått tilbake sin friske temperatur. Så før matlagingen var det altså den obligatoriske håndvasken:

Skikkelig håndvask før matlagingen er viktig, særlig i disse koronatider. Her inspiserer kokken om hendene har blitt rene nok, eller om de må vaskes litt til.
Maten kokes på bål (dvs. kvistbrenner) . Litt halvfuktig ved gir ekstra bålrøyk, noe som setter en liten spiss på kosen. Det skal helst lukte røkte pølser av henda når man kommer hjem.
Dette ser jo aldeles fortreffelig ut. Må bare få kokt linsene myke nå, så er maten ferdig.
Hasselnøttene has i til slutt. De skal ikke kokes.
Godkjent!
En sånn kvistbrenner gir en liten bålkos, noe som setter en ekstra spiss på turen synes vi. Det blir ikke det samme med et gassbål, bensinbål, spritbål eller et parafinbål.
Regnvær og snøsmelting har gitt liv til bekken igjen.
Badekulpen er en liten og godt bortgjemt idyll som vi har helt for oss selv. Her har vi aldri møtt på folk.

Kulinarisk nytelse ved badekulpen

Av og til må man prøve noe nytt i matveien, og det gjelder også når man er på tur. I nyeste nummer av Turist (Svenska Turistföreningens tidning) står det en oppskrift på «Russin- och linscurry» som så litt spennende ut. Dette er mat som skal lages «på fjället», og da er litt av poenget at den skal være lett å bære, lett å lage og smake godt. To porsjoner ble laget i stand etter oppskriften:

(1 portion)
1 krm av vardera: gurkmeja, garam masala, ingefära, vitlökspulver
0,75 dl röda linser (platta eller delade)
1/4 buljongtärning
2 msk mjölkpulver
0,5 dl russin
+3 dl vatten
+25 ml olivolja
+0.5 dl hasselnötter

Hemma: Packa kryddorna för sig ettersom de ska fräsas i oljan. Även hasselnötterna packas separat, liksom linserna som ska blötläggas.

På fjället: Blötlägg linserna i en halvtimme. Fräs kryddorna smakrika i oljen. Häll på vatten, koka upp, låt småkoka tils linserna är mjuka. Nötterna läggs i curryn eller äts till.

Som beskrevet, så gjort. Men før kokken kan gå i gang må han jo vaske hendene sine. Like godt å gjøre det grundig i disse koronatider:

Kokken vasker seg

Deretter er det bare å sette i gang med kokkeleringen.

Krydderiet er «fräst smakrika i oljan» i steikepanna og alt er nå blandet sammen i kasserollen. Komfyren er en enkel kvistbrenner, energien er furukvist.
Birgitta tar bilder av skoa og sokkene sine i pene omgivelser mens hun venter på at kokken skal kokkelere seg ferdig.
Har jeg kommet til «linserna är mjuka» nå tro?
«Linserna är mjuka» og nøttene lagt i. Og resultatet ble enstemmig vedtatt å være både velsmakende og fint å se på. Flink kokk — om jeg skal være nødt til å si det selv. Bon appétit!

To porsjoner veier til sammen cirka 380 gram med innpakning. Det må sies å være innafor vektkravet til «fjällmat». Og enkelt å lage til var det også. Jeg brukte riktignok stekepanne til å frese krydderet i, men jeg kunne like gjerne ha varmet oljen i kjelen og frest krydderet oppi der før jeg hadde resten av ingrediensene oppi. Ikke antydning til at ting festet seg ved bunnen eller svidde seg fast, noe som er ganske uvanlig når man ikke har fin kontroll på varmen. Når også kravet om å smake godt i tillegg oppfylles gir konklusjonen seg selv: Dette er skikkelig god «fjällmat».

Lunsjbad

Det ble en tur til badekulpen i dag også, med bading og påfølgende enkel tillaging og servering av lunsj. Stekte fiskekaker og tomat på brødskive med godt smør. Eplejuice. Og kaffe selvsagt. Alltid kaffe.

Først bade…
…så steke fiskekaker og tomater.
Og etter spisingen, mens jeg kokte kaffevann…
…kastet jammen Birgitta seg uti også. Det går så fort at det nesten er umulig å få tatt bilde av det. Denne gangen var temperaturen noe varmere, antakelig en to-strøken C helt fri for nordnorske gloser.
Passe med kaffe…
…på plass med silen..
…og så en passe dose tålmodighet, så er kaffen er klar.
Dronninga
…og tjeneren

Påskedagsbad

I dag ble det den fjerde helga på rad med bading i den hemmelige lille badekulpen vår borte i skogen her ett sted. Vi var litt sent ute, så sola forsvant fra stedet vårt i samme øyeblikk som vi ankom. Heldigvis ligger stedet vårt så bortgjemt og lunt til at selv om det blåste ganske mye der oppe i trekronene over hodene våre, så kunne vi ikke kjenne et vindpust nede ved kulpen hvor vi hadde benket oss til. Da gjorde det jo ikke så mye at sola var borte. Det vil si, helt borte var den ikke. Det var et lite solgløtt igjen i utkanten slik at Birgitta kunne stå og suge til seg litt solvarme når hun kom opp av kulpen. Hun syntes det var litt kaldt i vannet.

Birgitta badet først. Bildet er fra en video som jeg av opplagte årsaker ikke vil legge ut her, men jeg har klippet ut lyden.
Birgitta bader. Lydopptaket er fra videoen som bildet ovenfor kommer fra.

Etter at Birgitta var berget i land var det min tur å jumpe uti.

Etter badingen ble det en enkel middag, denne gangen laget på en to-platers turkomfyr. Da kunne jo kaffen kokes samtidig som vannet til maten kokte.

Solo Stove Lite til venstre. Trangia Triangle til høyre. Begge er helt greie å bruke til enkel matlaging som her, koking av vann til frysetørret mat og kaffe.
Solo Stoven fyres med kvist, Trangiaen har en spritbrenner. Hvis man ønsker det kan man bruke en spritbrenner av Trangiatypen i Solo Stoven i stedet for å brenne kvist. Når man brenner kvist må man gjete Solo Stoven hele tiden. Fyrkammeret er så lite at brenslet tar fort slutt. Man må fylle på med tynn og knusktørr kvist hele tiden, fra strikkepinnes til lillefingers tykkelse, 8-10 cm lange.

påskebad

Nå har ikke jeg startet påsken riktig ennå. Det skjer først på skjærtorsdag. Men tradisjonelt kalles jo uka vi går inn i nå for påskeuka, så da får jeg kalle dagens svømmetur i badekulpen for påskebad. Birgitta mente det beste var å bare se på meg bade denne gangen. Hun syntes det var for kaldt. Ja, ikke i vannet altså, men i været. Det var sol og blå himmel, men vi satt jo nede i ei skyggefull bekkekløft. Antakelig var det 4-5 °C i lufta.

Etter badet duket jeg opp med frokost for to, stekte egg og la oppå brødskiver, friske tomater til, og kaffe etterpå selvsagt. Alt ble tilberedt på et miniatyr spritkjøkken. Eggene var tørkede. For noen uker siden tørket jeg sammenrørte egg i stekeovnen og malte dem deretter opp på kjøkkenmaskinen til et fint pulver. 100 gram egg blir da redusert til cirka 25 gram eggepulver. Dette må så blandes ut med 75 gram vann og helst stå en times tid før det brukes. Fin turmat. Man kan bruke det som man bruker vanlige sammenrørte egg, for eksempel steke dem, lage eggerøre eller bruke dem i andre oppskrifter. Det er ikke mulig å smake etterpå at eggene har vært tørket. I hvert fall klarer ikke jeg det. Birgitta smakte det for første gang i dag, og hun kunne heller ikke kjenne noen spesiell smak annet enn at det smakte som helt vanlige egg 🙂

Nei, jeg skal sitte her og se på at du bader.
Skal det kalles bading må man dukke skikkelig under…
…og minst ett svømmetak for å kalles svømming — ikke plass til særlig flere svømmetak her…
…her er det nok litt grunt ja…
Friskt!
Det er lett å finne fram guttungen i seg i en sådan stund!
Stemningen i badekulpen vår er trolsk. Midt på sommeren er det normalt for lite vann til å bade her. Nå derimot, nå er det helt ideelt!