Kategoriarkiv: Fottur

Det var den største bjørka jeg har sett

Neida, ingen har hugget den største bjørka jeg har sett. Ikke har den ramlet heller. Den står der like fin som den alltid har vært, nede mellom Stilla og Ringstilla.

Grunneier må ha et ønske om å ta vare på denne store bjørka, for den står jo ute i åkeren.
Vi målte omkretsen til 2,8 meter. Det er grovt til bjørk å være. Som sagt var dette den største bjørka jeg har sett. Håkon er ikke liten, han rager vel over 1,9 meter hvis jeg ikke husker feil.
Grov gammel bark. Det er noe eget ved å ta på så gamle og grove ting. Man kan liksom føle tiden og historien.
Man får lyst til å klatre oppover i de grove greinene.
Men det der oppe i greinkløfta er jo ikke bjørkeblader. Her må det ha vært en rognebærspisende fugl på ferde.

Så var det dette med «var den største bjørka jeg har sett». På turen vår i dag kom vi nemlig over ei enda grovere bjørk. Den måler hele 3 meter i omkrets. Så nå er dette den største bjørka jeg har sett. Men like vakker er den ikke. Den har ikke det tette nettverket av grove greinene i ei krone som går nesten ned til mannshøyde. Her er det langt opp. Denne er altså både høyere og tykkere, men samtidig på en måte mer puslete. Men den er altså kåret en ny rekordholder — når det gjelder omkrets.

Det er vanskelig å få tatt et bilde av denne bjørka i den tette skogen. Håkon skimtes så vidt nederst i bildet ved siden av bjørka.

Turen vi gikk etter å ha besøkt den gamle rekordholderen tok oss gjennom Holmen naturreservat (på kartet står det gjerne Okseneset som er det elveneset som reservatet ligger på). Verneverdien her er en velutviklet og homogen utformet gråor-heggeskog med tilhørende naturlig undervegetasjon. Et spennende sted «å gå seg vill», men er det myggtid bør du ha myggmiddel og kanskje myggnett i tillegg. Mens vi sto ved den største bjørka jeg har sett (altså nåværende største) skjedde det en liten naturens tragedie i et annet tre rett ved siden av. Et fuglerede ble plyndret av en flaggspett. Jeg tror det var et bokfinkpar som fikk hekkinga ødelagt. De var ikke særlig blide. Av og til fløy de rett på flaggspetten i full fart. Flaggspetten med sitt lange kraftige nebb er livsfarlig for en småfugl, så dette var nok ikke helt uten risiko. Men de klarte dessverre ikke å berge eggene. Sorry bokfinker. Shit happens! Det er bare å starte på nytt. Bedre lykke i neste runde.

Ei gran som antakelig tjener som grensemerke. Den står i hvert fall på ei grense. Denne var 2,60 i omkrets. Det er rimelig grovt det også.
Denne flotte furua tok kaka. Den målte 3,2 meter i omkrets. Også den tjener antakelig som et grensemerke der den står på grensa mellom to eiendommer.
Inn i Holmen naturreservat. Det finnes noen gamle stier her, men disse er nå temmelig gjengrodde og vanskelig å finne. Jeg har jo vært her før og gått disse stiene, så jeg vet omtrent hvor de skal gå, men også for meg ble de ofte borte.
Eventyrskog.
Ei velvoksen alm.
Det går en sti her…
Fembladet firblad (visstnok ganske vanlig)
Jonsokblom

Sinna orm

Den her ser skikkelig sinna ut synes jeg. Det er nok fargen og stillingen som gjør det. Den er klar til hugg mot meg uansett retning jeg går innpå den, og når jeg til slutt satte foten helt borttil hugg den til — i skosåla. Jeg har aldri før sett en så glinsende svart huggorm. Oppimot meter’n lang. Og så ser det ut til at den nettopp har spist. Den er skikkelig tykk rundt magen. Vi traff den på vei opp til Bukollen. I det nydelige været i dag gikk vi tretopper’n Bukollen – Fugleknatten – Rundkollen fra Nittedal jordstasjon. Og jeg hadde husket å ta med meg alt — unntatt kokekaffen. Jadda. Når jeg oppdaget det var jeg nok mer arg enn ormen på bildet. Men jeg har ikke gift i huggtennene da, så jeg er ikke farlig.

Asdøljuvet naturreservat

Det ble tur på oss til Asdøljuvet i dag. Her har jeg vært flere ganger før, men for Birgitta er det første turen. Asdøljuvet er fasinerende og minner aller mest om vestlandsnatur synes jeg. Jeg forsto fort at vi ikke ville komme lenger enn til fossen, for nå var det mye vann, alt for mye til å krysse elva på oversiden av fossen. Tar man overbalanse i den nokså kraftige strømmen der, så bærer det rett ned til fossen og deretter utfor fossen. Det er ikke godt å si om man overlever en sånn tur, antakelig ikke. Men vi stoppet altså ved fossen. Vi fikk regnvær på turen, så jeg satte like godt opp en presenning som vi kunne sitte under og kose oss med lunsjen. Varm mat (frysetørret) og etterpå kaffe selvsagt. Og så fikk vi se årets første jonsokblom!