Kategoriarkiv: Tur

Tretoppers rundtur i Nittedal

Det er ganske lenge jeg har siklet på denne rundturen med tre topper på en tur: Bukollen, Fugleknatten og Rundkollen på henholdsvis 523, 557 og 593 meter over havet. Jeg har imidlertid ikke forestillet meg at det skulle skje på truger når jeg først fikk tatt fatt på denne turen, men det ble det altså. Og med det føret som er i skogen nå er det ski eller truger som gjelder. Turen er cirka 1 mil lang.

Startpunktet ved Nittedal jordstasjon ligger på 190 meter over havet og det blir i tillegg en del opp og ned mellom de tre toppene, så det blir litt høydeforskjell til sammen, selv om det jo ikke akkurat kan sammenlignes med Sunnmørsalpene eller Glitretind. Opp til Bukollen og Rundkollen er det gått opp spor, dels trugespor, dels skispor, og fotspor oppi der igjen (min beste halvdel og jeg var jo på Rundkollen i forgårs på bare beina uten ski eller truger), så der er det forholdsvis lett å gå, men fra Bukollen over til Rundkollen via Fugleknatten er man helt på villspor for å si det sånn. Jeg sank nedi til beltespenna et par steder til tross for truger på beina, men stort sett gikk det greit, dog ikke særlig fort. Jeg brukte 2 timer fra Bukollen til Rundkollen og gikk da omtrent 3 kilometer. Været var ikke laga for utsikt, men til gjengjeld var det vindstille og forholdsvis mildt med 5-6 kuldegrader. Hele turen tok cirka 5 ½ timer.

Det er nokså jevn stigning opp til Bukollen. Jeg går langs det som kalles Langveggen. Det er bratt utfor på venstresida hele veien opp.
Bukollen, 523 m.o.h. Her har jeg aldri vert før! Det er nok veldig flott utsikt her med andre værforhold, så hit må jeg nok flere ganger.
Furuene på toppen her er pyntet i sin vakreste vinterskrud.
På vei mot Fugleknatten. Her får man finne veien selv.
Veien blir til mens man går.
Fugleknatten, 557 m.o.h. Her har jeg heller aldri vært før. Her ser jeg over mot Rundkollen som er neste topp. Den ligger borte i tåkeheimen der, omtrent 900 meter i luftlinje herfra. Gangavstanden er litt lenger, omtrent 1,5 kilometer, og jeg skal en del ned før jeg skal opp igjen.
Rundkollen 593 m.o.h. Det er over en time siden solnedgang og det er nå nokså mørkt.

Topptur til Rundkollen

Da ble det tur til Rundkollen i dag. Rundkollen ligger inne på Romeriksåsene ikke langt unna Nittedal Teleport (også kjent som «Nittedal jordstasjon»). Man tar veien inn til stasjonen og kan parkere rett utafor porten på en liten parkeringsplass. Derfra går det blåmerket sti til toppen av Rundkollen. Stien er der jo hele året, men nå ligger den under et tykt lag med snø. Vi hadde tatt med truger i bilen, men det så såpass lovende ut med spor etter mange folk som hadde gått til fots, så vi satset på å gå til fots vi også. Vi skulle nok tatt trugene. Men det fant vi ikke ut før vi var såpass langt opp at det stort sett bare var trugespor og skispor igjen. Det ble tyngre og tyngre å gå jo lenger inn og opp vi kom, men vi kom oss da helt til topps til slutt. Da hadde vi brukt 2 timer og 7 minutter på 3,6 km. Riktignok er det en del høydemeter, litt over 400 meter for å være mer nøyaktig, men det er nok snøforholdene som var den store bremsen i dag. De siste fotsporene gav opp et par hundre meter før toppen, så derfra og opp fulgte vi et skispor. Det skisporet er nok ikke særlig brukende etter dette, dessverre, men, men… Været var fint, og skogen er så flott som bare januarskogen kan bli, så turen opp var fin. Det var jo derfor vi var ute, for å gå tur altså, og det fikk vi jo gjort en god del av da. På toppen satte vi oss i sola og kokte kaffe ved hjelp av en kvistbrenner. Og så kvelte vi ei halv eske konfekt som var det som var igjen etter en julegave som jeg fikk på jobben til jul, eller den forhenværende jobben får jeg vel venne meg til å si nå. Turen ned var enklere, men ikke helt uten utfordringer siden det ble mørkt og vi ikke tok fram hodelyktene før vi var helt nødt, det vil si når vi måtte ned i knestående med jevne mellomrom fordi vi havnet ut i løssnøen. Stemningen var dog upåklagelig, med måneskinn og stjerneklar himmel. Turen ned var adskillig mindre strabasiøs, men vi brukte allikevel 1 time og 40 minutter. Det ble dog ganske mange stopp for å suge til seg den fortrollende kveldstemningen fra roen, snøen og lyset i januarskogen.

Endelig på toppen av Rundkollen, 592 m.o.h, og du verden så flott utsikten derfra er på en sånn dag som dette. Rene eventyrlandskapet. Her ser vi østover ut over Romeriksåsene.
Utsikten sørover Nittedal og sydenden av Romeriksåsene. Nittedal Teleport der vi gikk fra ligger oppunder åsen vi er på og er ikke synlig fra toppen.
Her rigger vi oss til, og ser over Nittedal og innover Nordmarka. Vi er egentlig ute lit ti seneste laget, for snart går sola ned i skybankene der borte.
Jeg har flere kvistbrennere. I dag var det BioLite CampStove 2 som tjente som kaffekoker. Det gule er ei vifte og et batteri. Varmen fra kvistbrenneren genererer strøm som lader batteriet som igjen driver vifta og sørger for at det brenner godt nedi ovnen. Vifta har fire trinn, og på de to raskeste står det stikkflammer ut av hullene under kjelen. Kjelen følger forøvrig med ovnen. Alt pakkes oppi hverandre, ovnen i kjelen, batteriet i ovnen igjen, så den tar ikke større plass i sekken enn den plassen kjelen med lokket tar. I tillegg har jeg en presskannesil til kjelen, så det er bare å ha kaffen oppi, trekke og presse ned silen, så er kaffen drikkeklar. Hele greia veier noe over halvannen kg. Eneste ulempen er at den ikke står superstødig, noe jeg fikk erfare da jeg greide å velte hele greia. Siden lokket slutter tett til beholdt vi mesteparten av kaffen, men noe slapp ut tuten da.
Kaffe og konfekt til denne utsikten!
I det vi pakker sammen og starter nedturen kommer lysene på i slalåmbakkene i Varingskollen. Det må være fine forhold der nå.
En tynn månesigd henger over landskapet og gir oss en flott måneskinnstur på vei nedover.
Vi er godt inne i den blå timen. Er det et troll som står der inne, eller er det bare ei snøtung gran?
Ikke så lett å få det fram på et mobilkamera, men vi kan faktisk se hele månen, også den som ligger i skyggen for sola. Den blir opplyst av jorda. Du kan si at det er jordskinn på månen.

Januarskog

Egentlig passer neste natt bedre hvis man tar været i betraktning, men da tenkte jeg å invitere med min beste halvdel på en av de lokale toppene, så da får det bli natt til i dag i stedet, altså natt til fredag siden det er fredag i dag. Værgudene viser seg jo fra en god side og jeg har jo uansett fri, så det passer egentlig veldig bra. Så klokka ti over åtte i går kveld la jeg avgårde på truger med en ryggsekk på størrelse med ei lita campingvogn på ryggen. Åttogtyve kilo i følge badevekta, men den vekta har jeg lenge hatt misstanke til, for den viser at vekta mi øker og øker over uker og måneder. Jeg lar nå bare kg være kg og slenger røkla på ryggen og går. Ut i Guds frie natur. Jeg trenger ikke å gå langt da. Etter 2 minutter slukes jeg av skogen. Tre kvarter senere finner jeg plassen med de to trærne jeg fant da jeg var ute på trugetur på tirsdag. Se på den utsikta da mann! Her må jeg jo bare henge i køye! Det slo jeg fast der og da. Og som da sagt, nå gjort.

Natta bød på 12 minus og litt iskald trekk fra nord i lufta, men jeg hadde forberedt meg godt, så jeg kunne ligge i posen i bare trusa og et par dunsokker. Det er en ulempe med dette da, og det er at det er nokså hustrig å stå der ute i skogen midt på natta i 12 minus og vanne trærne barbeint i et par stivfrosne fjellstøvler og ellers bare ei enkel lita truse. Men det går det og. Det må gå!

Endelig klar til å gå til hengekøys. Klokka er ti over ti.
Og sånn så det ut klokka kvart på ni i dag morges, tyve minutter før soloppgang. Det er som regel mot soloppgang det er kaldest, og nå måtte jeg ut og vanne trærne for andre gang.
Rim på taket. Det er minst to grunner til å ha et tak over køya. Det mest opplagte er at det hindrer utstråling av varme. Det blir altså ikke fult så kaldt. Det er derfor det er rim på taket, men ikke på køya under. Den andre er at det fort kan komme noe dryss ovenifra, for eksempel i form av snøvær, eller når forholdene er slik som nå, hvis en fugl eller et ekorn skulle innta ei av greinene som henger ut over køya lenger opp i trærne.
Og sånn ser det ut fra køya. Det var ingen mygg der så vidt jeg kunne se, men myggnettet henger fast i køya, så det blir alltid med. Det demper faktisk ørlite for trekk også, så helt unyttig er det ikke, selv på denne årstida.
Leiren er pakket og frokosten står for tur: «Russin- och linscurry» etter oppskrift funnet i «turist», medlemsbladet til Svenska turistföreningen.
Oppskriften til denne fantastisk gode turmaten finner du i innlegget Kulinarisk nytelse ved badekulpen

Når jeg er på tur kan jeg sove lenge på morran pleier jeg å si, for da er jeg jo allerede på tur. Så siden jeg nå allerede er på tur får jeg vel ta en liten rundtur.

Det er jo dette som er januar!
Den trestammen der ser da helt passelig ut!
Här är gudagott att vara.
O, vad livet dock är skönt!
(akkurat nå passer bare de to første linjene i sangen som er skrevet av Gunnar Wennerberg)
Utsikten fra treet der jeg sitter.
Bare en halvtime igjen til solnedgang. På tide å vende nesa hjemover.