Kategoriarkiv: Fugler

Hektisk aktivitet

Å fore fugler om vinteren skaper liv og røre i hagen i en tid det ellers er nokså dødt og stille. I dag satte jeg et mikrofonpar rett ved en av foringsplassene i hagen. Hør på aktiviteten:

Ved fuglebrettet under epletreet

Og så er det pilfinkene da, som i dag også satt og skravlet i naboens hekk, førti meter unna. Rene «fuglefjellet», hør på det:

Pilfinkene i naboens hekk

Gjengen


Hør på den gjengen her:

Det er en stor gjeng pilfinker som holder til like ved huset. Her sitter de i en hekk cirka 40 meter unna der jeg sto og tok opp lyden. Det er yndlingsplassen til denne flokken, og de besøker to av fôringsplassene mine hele dagen.

Pilfinken, som egentlig ikke er noen fink, men en spurv, er en veldig sosial fugl. Den er for en stor del standfugl og hekker først og fremst i de tempererte sonene av Eurasia (og er satt ut i Australia hvor den betraktes som skadedyr). De lever og hekker gjerne i kolonier på noen titals fugl, gjerne i fuglekasser eller noe som er ganske vanlig her i Tæruddalen, oppunder takskjegget på husene. Pilfinken er nær slektning til, og lever gjerne i flokk sammen med gråspurver, men her i Tæruddalen finnes ikke gråspurv av en eller annen grunn, så her er flokkene rene. De kan også kryssparre seg med gråspurv. På arbeidsplassen min holder det til en blandingsflokk og der kan man ofte se slike krysninger. Pilfinken har et nokså fritt syn på seksualmoral, og begge kjønn tar gjerne et sidesprang i ny og ne om de får sjansen. Et studie fra Ungarn viste at over 9 % av ungene i en flokk var resultatet av et sidesprang og over 20 % av kullene inneholdt minst en unge fra et slikt sidesprang. Utro mot sin utkårne altså, men søt og trivelig.

God jul!

Blåmeis

Det er ikke ofte det skjer, men det hender at blåmeisen våger seg bort på handa og snapper til seg ei peanøtt. Men dette er så vidt jeg husker første gangen at jeg har klart å knipse et bilde av den sittende på handa. Ikke et teknisk bra bilde, selv ikke til mobilbilde å være, men allikevel et bilde av en blåmeis på handa mi. Blåmeisen er mye mer skeptisk enn svartmeisen, dog ikke så skeptisk som kjøttmeisen. Kjøttmeisen våget riktignok en gang å snappe ei nøtt i fra handa, men da uten å lande der, et kunststykke i seg selv. For den er glad i nøtter, noe den viser veldig tydelig når jeg kaster ei nøtt bort til den. Da kvikne den til og nærmest danser av glede før den flyr ned og henter den. Det ser nesten ut til at den ikke helt tror på hva den ser. Og av og til så vimser den så lenge at en spettmeis eller en blåmeis kommer den i forkjøpet og snapper nøtta rett foran nebbet på den. Da ser den litt mulefunken ut. Litt trist.

Ja, ja. Sånn går nu livet her oppe på verandaen. Nu er det jo lillejulaften, og et bedre lutefiskmåltid venter hjemme hos lillebror i kveld. Pinnekjøttet skal vente, for det serverer han ikke før i morgen, på selveste julaften. God jul! ?

God jul! (svartmeis)