Kategoriarkiv: Overnattingstur

Juninatt på Romeriksåsene

Overnattingstur til Helletjern på Romeriksåsene har stått på Håkons turplanliste i lang tid. Nå som ferien min har startet, Håkon er pensjonist, værutsiktene sier passende finvær, altså både ikke for varmt, ikke for kaldt og ikke for bløtt, så anså vi at tiden nå var moden for å gjennomføre denne turen. Håkon vil ligge i telt, jeg i hengekøye. Vi må uansett ligge et stykke adskilt da jeg er på grensen til nevrotisk var for snorkelyder som Håkon produserer en del av i løpet av natta.

Håkon liker å ligge i telt.
Jeg liker også å ligge i telt, men siden jeg kjøpte denne hengekøye i 2014 har jeg veldig ofte gått for hengekøye om sommeren.
Det var Håkon som fant denne drømmeplassen til meg, på kanten av stupet ned til Helletjern.

Håkon er flinkere enn meg til å ha et kritisk blikk til hva han putter i sekken, så han klarer seg med en sekk på bare 20 kg. Min veier nærmere 30. Men da har jeg til forskjell fra Håkon satset på en meny mer i retning gourmet enn Håkon som heller kjører matpakker og frysetørret. Kaffe må jeg jo ha, og hvorfor skal jeg ikke ha stekte egg til frokost og salat med skinke og salat med ekte sardiner til lunsjene mine? Og stekt karbonadedeig med mais og tomater pluss sweet chili saus og eggenudler? Du får ikke det i frysetørret variant!

Håkon klarer seg med 20 kg på ryggen. Med liggeunderlaget på toppen rager han godt over 2 meter over bakkenivå.
Jeg må ha 30kg. Med denne sekken på ryggen veier jeg fremdeles mindre enn jeg veide på det meste før jeg gikk ned i vekt, og det til tross for at jeg har tatt tilbake 7-8kg av det jeg gikk ned.

Helletjern er et flott mellomstort tjern som ligger i flotte omgivelser med blandingsskog, furu, gran og bjørk. Det er ikke spesielt myrete rundt tjernet som vi tok en fin spasertur rundt i ettermiddagssola.

Et sted langs kanten av Helletjern
Vi har lagt oss til borte ved det høyre stupet der borte på andre siden.
Hengekøya mi henger på toppen av stupet som er bak den kraftige furua som har klamret seg fast i stupet.
Ettermiddagssola kaster solglitter ut over ei vik.
Junikveldstemning

Nærfriluftsliv

Endelig ei ideell natt for overnatting ute i skogen. Natta mellom fredagen og lørdagen var både stille og stjerneklar, og temperaturen krøp ned mot -8 °C på det kaldeste, så tørt og fint altså. Jeg vurderte å bare sette opp et tarp, men synes jeg har fått brukt det nye enmannsteltet mitt så lite at jeg ville prøve det. Middagen ble tilberedt over åpen flamme. Stedet er ikke lange biten hjemmefra, kanskje 3 km å gå, men så skal man ikke gå mange hundre meterne hjemmefra her før man er ordentlig ute i skogen. Når man har bodd et sted i noen år, og hvis man er nysgjerrig av natur, så finner man etterhvert fram til fine hemmelige steder hvor det knapt ferdes noen andre enn en selv. Jeg hadde valgt et sånt sted for min lille tur.

Sekken ble pakket i en fei. Når sekken i tillegg er stor (120 liter) blir man nok litt ukritisk med hensyn til hva man putter oppi. Vekta endte til slutt på 33 kg, ei grei nok bør og fin trening.
Så da er det bare å legge i vei. 300 meter fra dørstokken starter skogen.
Tærudtjerna passeres ved solnedgang, cirka klokka kvart over seks.
Det er faktisk snø i marka. Ikke skiføre akkurat, men snø.
Ikke langt igjen nå. Nå begynner mørket å falle på, men fremdeles er det mer enn nok lys til å gå uten lykt.
Når teltet er slått opp er det såpass mørkt at det er praktisk med kunstig lys.
Bålet er tent og kosen er i gang. Ikke mye fotolys nå. Å sitte helt alene i skogen under en stjerneklar himmel ved et brennende bål er en sterk opplevelse. Det oppstår en slags spenning mellom meg og bålet og stjernene der ute. Jeg føler på en måte at jeg smelter sammen med universet. Dette må oppleves for at man skal forstå det.

Som nevnt krøp temperaturen ned mot -8 °C. Det er ikke noe særlig varmere inne i teltet enn ute, særlig fordi jeg sørger for god lufting for at ikke alt skal rime ned i løpet av natta. Komfort-temperaturen til soveposen ligger rundt 0 °C, men jeg har rigget meg med en quilt over soveposen. Quilten er beregnet til å henges under hengekøya mi for å isolere mot kulde, men jeg bruker den nå som ei dyne inne i teltet. Under meg har jeg en luftmadrass med relativ dårlig R-faktor (isolasjon mot kulde). Men oppå denne har jeg lagt et reinskinn. Jeg koste meg gjennom hele natta til langt ut på formiddagen og frøs ikke et eneste sekund, vel bortsett fra den ene gangen jeg måtte ut av teltet for å slå lens da.

Morgensol
Lav sol gir lange skygger.
En quilt oppå soveposen
Et reinskinn og luftmadrass under soveposen.
Frokosten er fortært for lenge siden, men jeg blir såpass lenge her, så når leiren er revet er det faktisk på tide med lunsj. Stekt falukorv.
Og litt godt drikke.

Forsommerens plan

Rondanestien ( grønn/rød) og Jotunheimstien (lilla)

Rett etter at jeg kom hjem fra turen langs Jotunheimstien i fjor kjøpte jeg en ny kartbunke, denne gangen for Rondanestien. Jeg har nå fått oversikt over hele ruta med en hel del overnattings-muligheter som ligger langs ruta. Planen er å gå denne stien i juni i år, omtrent på samme tid som jeg gikk Jotunheimstien i fjor. Det gjenstår en hel masse detaljplanlegging, men ruta er nå klar. Det er den grønne streken på kartet. De tre røde strekene er (sydligst) en midlertidig omlegging av stien på grunn av veiarbeider på riksvei 3 og riksvei 25 som skal være ferdig senest 1. november i år, (midterst) en alternativ rute mellom Øyungshytta og Djupslia om man ønsker å bryte denne etappen ned i to eller tre dagsetapper og (nordligst) en alternativ rute mellom Bjørnhollia og Dørålseter som går over Høgronden hvis topp rager 2115 meter over havet. Hovedruta går vest for Høgronden via Langglupdalen og Bergedalen. Høgronden kan også gjøres som en dagstur fra Dørålseter. Om det blir noe av får vi se. En tur opp til 2115 meter over havet krever finvær for at det skal være noen vits i.

Den lilla streken er forøvrig Jotunheimstien, altså den som jeg gikk i juni i fjor (fra Oslo til Råbjørn nord i Romeriksåsene er Jotunheimstien også grønn i dette kartet fordi de har felles trase og Rondanestien ligger her oppå Jotunheimstien). Rondanestien er grovt regnet 450 km lang, altså cirka 100 km lengre enn Jotunheimstien.