Kategoriarkiv: Overnattingstur

Januarskog

Egentlig passer neste natt bedre hvis man tar været i betraktning, men da tenkte jeg å invitere med min beste halvdel på en av de lokale toppene, så da får det bli natt til i dag i stedet, altså natt til fredag siden det er fredag i dag. Værgudene viser seg jo fra en god side og jeg har jo uansett fri, så det passer egentlig veldig bra. Så klokka ti over åtte i går kveld la jeg avgårde på truger med en ryggsekk på størrelse med ei lita campingvogn på ryggen. Åttogtyve kilo i følge badevekta, men den vekta har jeg lenge hatt misstanke til, for den viser at vekta mi øker og øker over uker og måneder. Jeg lar nå bare kg være kg og slenger røkla på ryggen og går. Ut i Guds frie natur. Jeg trenger ikke å gå langt da. Etter 2 minutter slukes jeg av skogen. Tre kvarter senere finner jeg plassen med de to trærne jeg fant da jeg var ute på trugetur på tirsdag. Se på den utsikta da mann! Her må jeg jo bare henge i køye! Det slo jeg fast der og da. Og som da sagt, nå gjort.

Natta bød på 12 minus og litt iskald trekk fra nord i lufta, men jeg hadde forberedt meg godt, så jeg kunne ligge i posen i bare trusa og et par dunsokker. Det er en ulempe med dette da, og det er at det er nokså hustrig å stå der ute i skogen midt på natta i 12 minus og vanne trærne barbeint i et par stivfrosne fjellstøvler og ellers bare ei enkel lita truse. Men det går det og. Det må gå!

Endelig klar til å gå til hengekøys. Klokka er ti over ti.
Og sånn så det ut klokka kvart på ni i dag morges, tyve minutter før soloppgang. Det er som regel mot soloppgang det er kaldest, og nå måtte jeg ut og vanne trærne for andre gang.
Rim på taket. Det er minst to grunner til å ha et tak over køya. Det mest opplagte er at det hindrer utstråling av varme. Det blir altså ikke fult så kaldt. Det er derfor det er rim på taket, men ikke på køya under. Den andre er at det fort kan komme noe dryss ovenifra, for eksempel i form av snøvær, eller når forholdene er slik som nå, hvis en fugl eller et ekorn skulle innta ei av greinene som henger ut over køya lenger opp i trærne.
Og sånn ser det ut fra køya. Det var ingen mygg der så vidt jeg kunne se, men myggnettet henger fast i køya, så det blir alltid med. Det demper faktisk ørlite for trekk også, så helt unyttig er det ikke, selv på denne årstida.
Leiren er pakket og frokosten står for tur: «Russin- och linscurry» etter oppskrift funnet i «turist», medlemsbladet til Svenska turistföreningen.
Oppskriften til denne fantastisk gode turmaten finner du i innlegget Kulinarisk nytelse ved badekulpen

Når jeg er på tur kan jeg sove lenge på morran pleier jeg å si, for da er jeg jo allerede på tur. Så siden jeg nå allerede er på tur får jeg vel ta en liten rundtur.

Det er jo dette som er januar!
Den trestammen der ser da helt passelig ut!
Här är gudagott att vara.
O, vad livet dock är skönt!
(akkurat nå passer bare de to første linjene i sangen som er skrevet av Gunnar Wennerberg)
Utsikten fra treet der jeg sitter.
Bare en halvtime igjen til solnedgang. På tide å vende nesa hjemover.

Overnatting i januarskog

Slik så det ut rundt klokka 22 i går kveld da jeg var klar til å gå til hengekøys:

Klar til å gå til hengekøys

Og slik så det ut omtrent 12 timer senere når jeg hadde stått opp igjen:

Morgenstund i januarskogen.

Det er første gangen jeg sover i hengekøye en skikkelig vinternatt. Det ble ned mot 10 kuldegrader i løpet av natta, men jeg hadde forberedt meg godt. Og selv om jeg lå i bare trusa i soveposen frøs jeg ikke et eneste sekund — så lenge jeg lå oppi posen. For jeg måtte jo opp en gang i løpet av natten. Og selv om en klar januarnatt med månelys som lager glitter i snøen og julepyntede trær er veldig stemningsfylt, så er den også hustrig, særlig når man står der i bare trusa og vanner trærne. Men tilbake i posen ble det fort varmt igjen.

Januarmorgen
Sola er så lav at den bare så vidt når ned til tretoppene

Det går litt tregt med pakkinga for kulda biter i fingertuppene når man må håndtere så mye kaldt og tildels rimete nylonstoff. Men etter en stund er hengekøye, underdyne og sovepose fordelt i hver sine trekk og stuet ned i sekken sammen med alt annet man bærer med seg på en sånn tur, så da er det bare å kle på seg trugene og prøve å finne en liten solplett der man kan lage seg frokost.

Klar til avgang. Et lite solstreif vitner om den flotte januadagen.

Etter å ha gått en kilometers vei finner jeg frokostplassen. Da heller terrenget riktige veien slik at det er mulig for den lave januarsola å nå ned til bakken. Januarskogen har sin egen sjarm når den er så pyntet som nå. Det er en veldig endring i fra den mørke våte høsten vi har hatt fram til jul. Endelig vinter, og så flott den er da!

I gang med frokosten. Jeg har satt meg akkurat i kanten av skyggen så jeg har solstripa lengst mulig mens jeg sitter her.
Januarskogen gir en flott utsikt mens man nyter frokostkaffen.
Dagene blir korte med den lave januarsola
Ikke mye sol igjen nå. På tide å komme seg hjem.

Høstmarka

Det ble en skikkelig høsttur i Østmarka denne helga. Turkamerat Håkon og jeg hadde allerede planlagt med en padletur i Østmarka i løpet av høsten, bare nå yr.no kunne skjerpe seg og trå til med litt godvær ei helg. Og akkurat denne helga ble det full klaff. Fredag ettermiddag åpnet jeg en e-post der Håkon mente at nå var han klar for padletur, og lørdag formiddag i ellevetiden sto vi på parkeringsplassen ved Losby med kano og alt pikk-pakket som må til (og litt til) for en overnatting en høstnatt i Østmarkas skoger. Vi padlet inn til Tappenbergvann og slo leir noen hundre meter nord for Ørnåsen som vi skulle opp på i løpet av turen. Telt og hengekøye ble montert i en fart, og etter en passe lunsj med kaffekok bar det opp på Ørnåsen. Åsen er ikke spesielt høy, rett over 300 meter over havet, men man skal ikke høyt opp i Østmarka før man får utsikt, om skogen ikke er for tett da. Og ganske riktig fikk vi utsikt nordover. Vi kunne se Romsås i det fjerne. Natta ble ikke spesielt kald, men kald nok til at det lå rim på bakken når jeg sto opp klokka syv. To kuldegrader var det på det kaldeste i følge termometeret mitt.

Landgang ved Tappenbergvann
Håkon med sitt Hilleberg Suolo
Jeg med min Explorer Deluxe fra Hennessy hammocks. Det synes ikke her, men det er lagt inn to isolasjonslag under hengekøya pluss en underduk ytterst. I tillegg er det en varmereflekterende folie over isolasjonslagene. Over soveposen hadde jeg i tillegg lagt et tynt teppe med PrimaLoft®. Jeg frøs ikke ett sekund i løpet av natta. Jeg tester ut hvor kaldt jeg kan ligge med dette før jeg må isolere enda mer. To kuldegrader er i hvert fall ikke noe problem.
På vei opp mot Ørnåsen
Det er rimelig bratt enkelte steder. Typisk Østmarkaterreng.
Nordover ser vi Romsås i det fjerne.
Det høyeste punktet på Ørnåsen er en liten knatt med stupbratte sider.
Ellers er det nokså flatt oppe på åsen.
Vi følger ryggen av Ørnåsen videre sydover og nedover og får nå utsikt vestover. Der nede ligger midtre Krokvann.
Vi går helt ned av Ørnåsen og snur så for å følge Høgkolltjerna nordover tilbake til leirplassen. Her er vi ved søndre Høgkolltjern.
Håkon ved det midtre Høgkolltjernet. Bak ruver Høgkollen som vi tar oss opp på i morgen.
Ved det nordre Høgkolltjernet er det noen høye stup med svære steinblokker som danner huler.
Vi tar oss inn mellom de svære steinblokkene for å ta en nærmere titt. Det er ikke enkelt å ta seg fram her, for det er dype hull med vann mellom mange av steinene.
Tilbake i leiren lager vi middag på bålet. Håkon går for frysetørret mat som bare skal ha varmt vann. Jeg går for en skikkelig slager: joikakaker med eggenudler. Til dessert deler vi en pose twist.
Mørket siger på og skaper en fin kveldsstemning ved bålet.
Søndags morgen står jeg opp i syvtida.
Sola slikker såvidt tretoppene på den andre siden av vannet.
Morgenstemning ved Tappenbergvannet
Når Håkon dukker opp har jeg allerede satt til livs frokosten min som besto av to stekte egg med stekte skiver av falukorv til på panneristede brødskiver, samt geitemelk til drikke. Håkon bruker som vanlig forhåndslaget matpakke. Det er også grunnen til at jeg sto opp tidligere. Min frokost tar mye lenger tid, så skulle vi få tid til tur i dag måtte jeg ta tidlig frokost. På forrige tur (Huldretjern i Gran) var jeg vel ferdig med frokosten i 10-11-tida, kanskje senere. Det har vi ikke tid til i dag.
Etter frokost og pakking tar vi kanoen et par hundre meter til der vi skal starte å gå mot Høgkollene.
Den sydligste og laveste Høgkollen byr på litt utsikt.
Håkon på det høyeste punktet på den sydlige Høgkollen. Den bryter 300-meterkoten med 3-4 meter.
Her fant Håkon ei hjortelusflue. Den lever ikke nå for å si det forsiktig.
Den nordlige Høgkollen stikker 316 meter over havet og er turens høyeste punkt. Håkon står her på toppunktet som ligger inne i et granvelt. Særlig utsikt å snakke om er her ikke.
Østmarka naturreservat har mye fin og variert skog.
Tilbake ved kanoen er det bare å klyve ombord og sette kursen tilbake til bilen. En flott helgetur er snart over, men en par timers fin padletur gjenstår.