Kategoriarkiv: Tur

Øyeren rundt

Øyeren rundt er en av de obligatoriske årlige vårturene. Det blir ikke ordentlig vår før den er unnagjort.

Endelig er det mulig å komme seg rundt Øyeren igjen på en ordentlig måte.

Ved Solbergfoss er det obligatorisk stopp. De eldste turbinene ved Solbergfoss kraftverk er fra midten av 1920-tallet. De nyeste som er sprengt ned i fjellet er fra midten av 1980-tallet. Kraftverket har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 900 GWh hvorav de gamle turbinene står for cirka 40%.
Lunsjpakka, kaffekjelen og kokeapparatet plukkes fram. Er det mulig å få det bedre enn dette på en mandag i midten av april? Nei!
Både vær og utsikt nytes til lunsjen.
På en sånn dag våkner gåsungene også.

En kuriositet er skalamodellen av Solbergfoss kraftverk oppe ved Skjærsjøen i Maridalen. Denne er i skala 1:25 og ble brukt for å studere strømningsforholdene i flomløpet til kraftverket. Jeg tok disse bildene da jeg passerte modellen i juni 2018 på vei langs Jotunheimstien fra Oslo til Gjende.

Rustløser’n

Sykker’n kom ut i går. I dag: Årets første runde for å løsne rusta, ikke på sykker’n, men på meg. Da har jeg en runde med masse svinger i alle varianter: Solbergveien – Årosveien – Trondheimsveien – Nittdealsveien – Kirkeveien – Solbergveien.

Rustløser’n

Etter rustløser’n klatret Birgitta opp bakpå. Så tok vi en vårrunde rundt i distriktet.

Ut for å se på våren

Mye vann i Solbergfossen

Det er såpass lenge siden jeg tok Øyeren-rundt turen nå, og 900’en har jeg ikke ridd på siden vestlandsturen siste uka i august, så i dag var den perfekte dagen for å ta den antakelig siste Øyeren-rundt turen for i år. Veien over demningen på Solbergfoss var stengt på grunn av gravearbeide, så jeg måtte kjøre om Fossum bru for å komme rundt. Men jeg tok uansett avstikkeren ned til Solbergfossen. Det er jo liksom den som er målet på turen. Og nå var det mye vann i demningen. Det er vel bare 10-20 cm igjen til kanten før det renner over og den ene damluka var åpnet for å holde vannstanden nede. Jeg tror det er noen problemer med noen damluker lenger nedover i Glomma som gjør at de holder mest mulig vann tilbake i både Øyeren og Mjøsa. Ja, ja. Været var vakkert og selv om det var litt sleipt i svingene der asfalten var våt fordi sola ikke rekker å tørke vekk natteduggen i løpet av dagen, og der traktorer har kjørt av jordet og slengt av seg dyngevis med leire i kjørebanen, så var det en flott tur. Man må bare vite å ta det litt kuli i svingene når vi er såpass utpå høsten, selv om det ikke alltid er like lett å holde igjen på gassen når veien slynger seg i skikkelige kosesvinger, det skal innrømmes.