Kategoriarkiv: Kawasaki Vulcan 900 Classic SE

Rustløser’n

Sykker’n kom ut i går. I dag: Årets første runde for å løsne rusta, ikke på sykker’n, men på meg. Da har jeg en runde med masse svinger i alle varianter: Solbergveien – Årosveien – Trondheimsveien – Nittdealsveien – Kirkeveien – Solbergveien.

Rustløser’n

Etter rustløser’n klatret Birgitta opp bakpå. Så tok vi en vårrunde rundt i distriktet.

Ut for å se på våren

april

Damene mine.

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
-dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
i den blir somren til!
(Bjørnstjerne Bjørnson)

…men det er grusigelig lenge til… (meg)

De ser litt triste ut begge to…
Gyda har gått 32181 km – 27633 km = 4548 km i sommer.
Bodil (eller Olivia som Birgitta mener er et mer beskrivende navn, så da får det vel bli det?) har gått 43537 km – 39433 km = 4104 km i sommer.
Her skilles vi våre veier. 8652 km ble det til sammen i sommer, ikke av de mest aktive altså. Jeg vil anta at vi får adskillig mer tid sammen neste sommer. På gjensyn!

Mye vann i Solbergfossen

Det er såpass lenge siden jeg tok Øyeren-rundt turen nå, og 900’en har jeg ikke ridd på siden vestlandsturen siste uka i august, så i dag var den perfekte dagen for å ta den antakelig siste Øyeren-rundt turen for i år. Veien over demningen på Solbergfoss var stengt på grunn av gravearbeide, så jeg måtte kjøre om Fossum bru for å komme rundt. Men jeg tok uansett avstikkeren ned til Solbergfossen. Det er jo liksom den som er målet på turen. Og nå var det mye vann i demningen. Det er vel bare 10-20 cm igjen til kanten før det renner over og den ene damluka var åpnet for å holde vannstanden nede. Jeg tror det er noen problemer med noen damluker lenger nedover i Glomma som gjør at de holder mest mulig vann tilbake i både Øyeren og Mjøsa. Ja, ja. Været var vakkert og selv om det var litt sleipt i svingene der asfalten var våt fordi sola ikke rekker å tørke vekk natteduggen i løpet av dagen, og der traktorer har kjørt av jordet og slengt av seg dyngevis med leire i kjørebanen, så var det en flott tur. Man må bare vite å ta det litt kuli i svingene når vi er såpass utpå høsten, selv om det ikke alltid er like lett å holde igjen på gassen når veien slynger seg i skikkelige kosesvinger, det skal innrømmes.