Kategoriarkiv: Småsnakk

Brunskogsnegl

Brunskogsnegl, eller bare brunsnegl er nok ikke hageeierens drøm, det er helt sikkert. Hvis du ser en nabo fly rundt i hagen om kvelden med mord i blikket og saks i handa og klippe vilt rundt seg i gress, busker og kratt, så har du enten en gal nabo eller så er det dette forhatte lille krypet han eller hun er ute for å drepe. Personlig foretrekker jeg å plukke dem med ei pølseklype (æsj, nå fikk jeg litt ekle assosiasjoner her) og så legge dem i en isboks merket «sneglegodt» i fryseren. Når boksen er full og i tillegg har ligget der noen dager, eller uker, til og med måneder (en glemt isboks fra året før), så bærer jeg dem over til min private lille sneglekirkegård og lager en pen liten massegrav der de blir stedt til hvile, uten kors og velsignelse. Til jord skal de bli, og det blir visst god jord også har jeg hørt fortalt.

Skummelt! Jeg gjemmer meg her jeg.
Er det klart der ute? Øynene kommer forsiktig fram.
Hmm, ja, kysten er vist klar. Lukt- og smaks-tentaklene kommer fram også.
Tror jeg stikker av hitover jeg. Kappehulen synes her godt. Der inne er det en slags lunge. At kappehulen sitter foran midten av kappen viser at dette er en skogsnegl. Kjølsnegler som ligner ganske mye har kappehulen bak midten av kappen og har i tillegg en «kjøl» langs midten av ryggen bak kappen.
I farta!

Selv om brunskogsneglen er en søt liten skapning er den svartelistet, altså uønsket i vår natur. Det er fordi den opptrer i så store antall at den gjør stor skade i områdene der den lever, typisk hager, parker og åpne landskap. Lenge trodde man at denne invasive sneglen var Arion lusitanicus, iberiaskogsnegl, men man har siden kommet fram til at det er Arion vulgaris, brunskogsnegl.

Leopardsnegl

Den har mange navn: boakjølsnegl (som er det offisielle norske navnet) , boasnegl, stor nakensnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile og leopardsnegl som er det navnet jeg foretrekker å bruke. Dessuten heter den Limax maximum som er det vitenskapelige navnet. Les mer om leopardsneglen på Wikipedia. Vi har denne i hagen. Her er det dessuten flust med brunsnegl, men også svart skogsnegl og en mengde hagesnegl.

Disse bildene er tatt med mobilkamera, så den tekniske kvaliteten er det så som så med. Leopardsneglen sies å kunne bli 20 cm lang, og akkurat denne sneglen er kanskje 15 cm lang hvis den strekker seg helt ut, noe den ikke gjør på disse bildene. Her har den nøyet seg med kanskje 10 cm.

Hengekøye med ett tre — II

Kammerat Sverre har også hengekøye, den norskproduserte Amok Draumr 3. Jeg har også ei sånn. Amoken er ei litt annerledes hengekøye. Jeg har ofte forestillet meg at den ble til når de som laget den lærte at man ligger bedre (flatere) i ei hengekøye når man ligger litt på skrå i forhold til lengderetningen. Så hva nå om man går til det ekstreme? Altså ligger 90° på tvers av lengderetningen? Mer på skrå er det jo ikke mulig å få ligget. Så oppdaget de kanskje at hengekøya da ble veldig nedoverbøyd under hodet og beina, altså hofta opp, hode og bein ned. Ikke særlig bra for ryggen etter 8 timers nattesøvn, eller kanskje man skal si nattevåking. Så da kom liggeunderlaget til. Når man putter et liggeunderlag i lomma i bunnen av Amoken og blåser det tilstrekkelig opp (i praksis så hardt du får til), så blir faktisk liggestillingen veldig bra. Man kan ligge på ryggen, på siden og på magen uten problem. Faktisk et veldig bra konsept. Og det oppblåsbare liggeunderlaget fungerer også som isolasjon mot kulde i bunnen, det såkalte «Cold Butt Syndrome» eller bare CBS, noe alle som sover i hengekøye på tur før eller siden vil erfare, helst før.

Man ligger flatt i en Amok Draumr 3 hengekøye. Det gjør man forøvrig i de fleste vanlige hengekøyer av litt kvalitet også hvis man henger den opp riktig og ligger litt på skrå.

Men nå til saken. Jeg sendte noen bilder til Sverre som viste hvordan jeg kunne henge opp Hennessyen selv om jeg hadde bare ett tre. Nå ville han vite om dette gikk med Amoken også, om jeg hadde noen tips? Jeg så jo ingen grunn til at det ikke skulle la seg gjøre å bruke akkurat samme fremgangsmåte med Amoken som med Hennessyen. Jeg var jo spent på å se om Sverre fikk det til, men til min skuffelse endte han opp med å feste køya mellom to vegger. Vel, da får jeg prøve selv. Hengekøye, planke og tau ble hentet fram og blandet med litt optimisme. Og jeg hadde rett, det gikk faktisk veldig bra.

En Amok Draumr 3 som henger mellom sypressen og en planke som er tjoret i epletreet, akkurat som Hennessyen gjorde.

Å få hengt opp remediene er jo greit nok, en helt annen sak er det å stole såpass på konseptet at man frivillig entrer køya og legger seg oppi. Å komme seg oppi Hennessyen er en enkel sak. Man bare setter seg ned på midten og svinger beina oppi. Amoken krever en helt annen teknikk. Her må man jo entre køya fra fotenden. Jeg viser stegene her.

Først bretter man opp nedre del av fotenden og tar tak i innfestingene av stroppene nederst i midten av køya. Ikke bøy opp for stor bit av fotenden, for når man har kommet oppi køya skal fotenden fram igjen, og det er ikke enkelt hvis man sitter oppå den. Den skal ligge under lårene når du er oppi.

Bøy opp fotenden og ta tak i stroppefestene.

Så setter man seg oppi køya, omtrent midt i, og minst mulig oppå den oppbrettede fotenden. Det kommer med erfaring hvor langt bak man skal sette seg. Jeg pleier å måtte ake meg litt bakover etter at jeg har satt meg. Det avhenger antakelig også litt av personlengden. Jeg er rett oppunder 1,80 meter høy.

Sett deg opp i køya.

Jeg bruker å sette meg så langt bak at toppen av hodet er flush med enden av liggeunderlaget oppunder hodet. Det er så langt bak jeg skal ligge når jeg sover også.

Hodet flush med enden av liggeunderlaget. Antakelig varierer dette med personlengde.

Så er det å få løftet baken så fotenden retter seg ut. Som regel må bena løftes og trekkes innover køya. Det er da lurt å holde fast i mønelina. Når du trekker føttene innover køya vil jo tyngdepunktet flytte seg mot hodeenden. Jeg har klart å tippe ut av køya under denne manøveren fordi jeg ikke holdt meg fast. Da stuper man kråke baklengs. Artig de første par gangene, men kanskje ikke hele kvelden? Man skal jo sove også.

Ta tak i mønelina og løft baken og bena opp så liggeunderlaget får sprette fram. Her kan du se at jeg har brettet opp for mye av fotenden. Jeg sitter oppå enden selv om jeg løfter opp hofta.

Om du har brettet opp for stor del av fotenden og derfor sitter for hardt på den til at den vil vippe tilbake må du kanskje hjelpe til med bena og sparke det framover.

Hjelp til med bena. Husk å holde tak i mønelina så lenge du veiver med bena innover køya.

Så er det bare å stikke bena nedi fotposen. Du er klar til å sove.

Stikk bena ned i fotposen.

Endelig kan man falle til ro. Man kan nå finne den rette sovestillingen sin, enten det er på ryggen, på siden eller på magen. Det er utrolig hvor mye man kan bevege seg uten at det føles som at man tar overbalanse.

ZZZZNNNORRRRK!
Det ser jo helt merkelig ut, men det funker! 🙂
Og det fungerer jo i stolmodus også.

Jeg bruker jo sovepose i køya om natta. Framgangsmåten for å entre køya er akkurat den samme. Jeg har en sovepose med glidelås i siden som kan åpnes fra bena og oppover. Jeg tar på meg soveposen før jeg entrer køya, nærmest som en frakk med bena stikkende utenfor. Hetta i soveposen holder den på plass i omtrent rette stilling.


En egenskap med Amoken iforhold til Hennessyen er at den krever mindre plass mellom innfestningene. Jeg har derfor funnet en flott plass å henge den opp på der Hennessyen på ingen måte får plass.

Det er plass til Amoken mellom sypressen og støttepilaren for taket over inngangen.
Finn plass å nyte late dager på det her! Solskjerm er på plass.
Ting man kan bruke mønelina til 😀
Eller hva med et lite bord? Jeg lagde det av pleksiglass fra Biltema.

Henge i hengekøye, men mangler ett tre

Hva gjør man hvis man vil henge seg opp i ei hengekøye for natten, men har bare ett tre, og altså ikke to som man jo trenger? Eller trenger man egentlig det? Ja, to trær altså?

Altså, jeg fester den ene enden i sypressen der borte, og…
…nei. Alt for langt bort dit.

Jeg får altså bare festet hengekøya i den ene enden. Det blir det jo ikke noe særlig hengekøye av da. I hvert fall ikke ei som gir en god natts søvn. Nå kunne jeg jo kanskje skjøte på tauet, men det er flere meter bort dit, og epletreet der er egentlig for lavt til å brukes, særlig når tauet blir veldig langt. Dessuten er det veldig synd om treet skulle bli skadet. Det er nemlig veldig gode epler som kommer der etter hvert. Birgitta ville aldri tilgi meg, i hvert fall ikke det nærmeste døgnet, hvis jeg knakk av ei av de tynnere grenene der oppe i treet som ville måtte benyttes om det skulle monne noe som helst på høyden. Så hva nå? Kan jeg bruke en planke?

Henge andre enden i en planke? Slik som dette her?

Ja, det der ser jo berre lækkert ut. Jeg kommer til og med over det blomsterbedet med de blomstene Birgitta ikke vil la meg ødelegge. Men meningen var jo at jeg skulle sove i køya, ikke stå hele natta og holde i en planke??? Hmmm…epletre…planke…hva hvis…? Ja…jo, det kunne gå…

Sypress, hengekøye, planke, epletre — og en stor porsjon optimisme! 😀
Et tau fra planken til epletreet.

Ja, det står jo faktisk oppreist det der. Nå gjenstår det bare å teste herligheta.

Litt høyt å krabbe oppi, men blomsterbedet til Birgitta regnes som det åttende underverket her i gården, så vi får respektere det.
OOhhh! Kult! Jeg henger jo i lufta med alle 90 kiloene!
Ja! Det her blir bra til natta — så sant knutene holder da! Og planken ikke knekker!

Og køya henger faktisk oppe hele natta med meg oppi. Jeg kunne ikke merke at den ene enden av køya hang i en løs planke som sto på enden opp i lufta 🙂

Køya henger like fint hele natta — med meg oppi.
Lunt og fint oppunder der.

Nå skal jeg innrømme at det ikke er jeg som har tenkt ut denne løsningen selv. Jeg fant den på Internet. Men den er egentlig ganske innlysende når man studerer den litt. På grunn av geometrien vil ikke planken kunne falle ned så lenge det er vekt i køya. Og den blir mer stabil jo mer vekt det er i køya. For hvis planken dyttes til siden vil den faste taulengden gjøre at køya må løftes opp. Vekta i køya virker jo motsatt vei og vil altså dermed reise planken opp. En annen ting er det selvsagt om foten av planken skulle skli ut. Det vil ende med et substansielt brak!

En liten detalj er at tauet fra planken til køya må være sentrert midt på bredden av planken. Det samme gjelder tauet fra planken til ankeret (epletreet). Hvis det ikke er det vil planken belastes skjevt og planken legger seg over til en av sidene, litt eller mye alt etter hvor mye tauene er ut av senter. Det skal nesten ingen ting til for å gjøre utslag. I hvert fall erfarte jeg det. Jeg løste det ved å bore et hull igjennom midten av planken, og så dra tauet gjennom hullet. I felt har man ingen boremaskin, så dette må jeg finne en annen løsning på.

Tauet går igjennom et hull midt i planken.

Det hvite tauet på bildet er neppe nødvendig. Jeg tenkte at det er greit å feste planken så den ikke sklir langs tauet. Men her som tauet vinkler nedover på hver side av planken er det lite sannsynlig at dette skulle skje, med mindre noen tar tak i planken og rykker til da. Hvis tauet fra planken til ankeret er slik at tauet vil bli slakt hvis planken sklir på tauet ville jeg nok gjort som her. Det kan for eksempel være hvis tauet fra planken til epletreet hadde vært mer horisontalt.

En helt annen ting av mer praktisk art jeg har lyst til å vise fram er pakkstrømpene jeg bruker på denne køya. De henger på hele tiden, så når man skal pakke sammen køya er det bare å dra de over fra hver sin side. Og det som er gøy er at alt går inni disse. Hengekøya, overseilet, underseilet, underisolasjon (som ligger mellom bunnen i køya og underseilet), myggnetting og tre oppbevaringsposer som henger i mønelina inne i køya. Det eneste jeg trenger i tillegg er en sovepose samt stroppene jeg slår rundt trærne og fester køya til («tree huggers»).

Her ser vi den ene strømpa (venstre) trukket over køya, den andre er foreløpig ikke dratt over køya.
Her er køya ferdig pakket. Bare å løsne tauene og legge den i sekken.
Når køya er montert opp virker pakkstrømpene som hindring for regnvann slik at det ikke følger tauene og ender opp inne i køya (et reelt problem hvis man skal sove ute i regn, et problem med flere mulige løsninger).
Ja, det e et hardt liv!

67 dager fri

67dager 🙂

Da jeg gikk hjem fredag etter jobb startet ferien. 67 dager fri! Det er ikke bare ferie da. Det er flere avspaseringsdager enn feriedager. Så hvordan skal man gripe dette an? Birgitta får ikke fri før om halvannen uke, og nærmeste planlagte aktivitet er en overnattingstur på Romeriksåsen med turkamerat Håkon fra onsdag til torsdag. Gjermåa! Vi skal til Gjermåa og sove i hengekøyer i natt sa jeg til Birgitta som var i gang med en uendelig lang telefonsamtale med sister’n sin hvor de planla å dra på spasertur langs Hvalstjern til kvelden. Når hun la på røret hadde de endret planen sin om å dra på tur mandag i stedet, så da ble det Gjermåa.

Gjermåa er ei lita elv med en del kulper og stilleflytende partier der det er mulig å bade. Ett sted er den så smal at man kan få både dybde og strøm. Kløfta har sikkert et navn, men jeg kaller det Ferskstraumen. Damen får bade mens mannen setter opp hengekøyer.

Svømmetur i Ferskstraumen

Damen får Amok Draumr’en. Hun er mer kresen til liggeplassen enn meg og tar ikke sjansen på en søvnløs natt, så hun setter opp ei «nødbu» i tillegg som hun kan flykte til om det blir for vanskelig i hengekøya. Jeg regner med at den vil bli tatt i bruk, men hun har uansett lyst til å prøve å sove sålenge som hun kan i hengekøya. Sporty dame!

Birgitta skal sove i Amok’en, Nødbua nede til høyre.
Amok’en har sine sider, men i «stolmodus» er Amok’en rene stresslessen. Veldig god å sitte i.

Mannen skal sove i sin nå seks år gamle Hennessy Explorer Deluxe.

Man kan sitte ganske godt i en Hennessy også. Her kan man faktisk kokkelere seg en middag sittende i hengekøya om man vil (det er også mulig i Amok’en hvis man fjerner liggeunderlaget)
Hmmm…ja, dette blir bra!

Ofte er det jeg som lager mat på tur, men denne gangen tok Birgitta ansvar…

Stekt falukorv i tomatbønner.

…og jeg oppvasken

Er oppgaven kjedelig får man kompensere ved å gå grundig til verks, ellers er det jo bare totalt bortkastet tid.

Amok’en er ei fin køye det, men en av de mer negative sidene med den er lydene den lager. Jeg hadde sovnet godt for en god stund siden. Så skulle Birgitta legge seg. Når man skal oppi Amok’en (noe som forøvrig og til forskjell fra Hennessy’en krever litt øvelse og teknik), eller man skal endre stilling, så knirker liggeunderlaget noe gudsforjammerlig, så kraftig at jeg våknet av det selv om jeg hadde plassert meg i god avstand circa tyve meter bortenfor henne. Og som nevnt er Birgitta nokså kresen på hvordan hun ligger, så knirkingen varte og rakk i nær en halvtime før hun falt til ro. Etter det sovnet jeg igjen og hørte aldri noe mer. Som tidligere nevnt regnet jeg med at hun ville innta nødbua i løpet av natta: og ganske riktig…

Hengekøya er tom og nødbua er full!
Klokka er snart halv åtte, men Birgitta er fremdeles langt vekke inne i drømmeland.

Kaffe lokker Birgitta effektivt tilbake til denne verden, og snart er frokosten også i gang. Nå er det jeg som står for kokkeleringen (samt oppvasken), stekt falukorv og egg.

Frokost.

Været er så fint, og stedet er så fint at vi klarer bare ikke å komme oss avgårde før klokka er rundt halv fire på ettermiddagen. Da måtte vi spise en pose nøtteblanding til lunsj siden vi ikke hadde tatt med mer mat enn til frokosten. Kaffe hadde vi nok av da.

Strømmen tok solbrillene. Heldigvis klarte jeg så vidt å få et lite glimt av dem der nede i vannet når jeg svømte etter dem og fikk huket tak i dem igjen.
God sommer!
67 dager!