Kategoriarkiv: Småsnakk

To topper

Omtrent hver gang jeg har vært oppe på Rundkollen har jeg tenkt at det hadde vært morsomt å stikke over til Paradiskollen. Like mange ganger har det vært alt for sent på dagen til å få til det. Så i dag tenkte jeg at jeg får starte tidlig og få med begge kollene. Nå er det jo masse snø i marka, så framdriften blir ikke like stor som på sommerføre. Jeg bestemte meg derfor for å dra hjemmefra i halvåttetiden — og kom meg derfor avgårde allerede i halvtitiden. Litt i seneste laget altså. Men jeg tenkte at jeg går til jeg skjønner at jeg bør snu. Og det skjønte jeg ikke før jeg hadde sittet en god stund (halvanen time) oppe på Paradiskollen og kost meg. Jeg fikk nesten med meg solnedgangen der inne, men da var det jaggu mørkt også når jeg kom tilbake til bilen. Totalt med trugegange og pauser tok turen faktisk åtte og en halv time. Turens lengde var cirka halvannen mil til sammen. Startpunktet (Nittedal jordstasjon) ligger på cirka 190 m.o.h. Rundkollen er 592 m.o.h. og Paradiskollen 670 m.o.h. Mellom de to kollene må man ned til cirka 550 m.o.h. så det blir en del høydemeter i løpet av turen. Fra Nittedal jordstasjon inn til Paradiskollen er det mer enn 500 høydemeter i hvert fall. GPS-en sier cirka 750 meter stigning i løpet av turen (til sammen begge veier), men hvor mye man skal stole på det er jeg usikker på. Den sier omtrent like mye stigning som fall i løpet av turen, og det teller jo til dens troverdighet. Det ble en alle tiders tur i hvert fall.

Rundkollen og Paradiskollen ligger i hvert sitt naturreservat, henholdsvis Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat og Paradiskollen naturreservat.
Det er mye snø i skogen. På vei opp mot Rundkollen.
Nesten oppe på toppen og utsikten begynner å bli fin. Her ser vi nedover Nittedal med Varingskollen til høyre i bildet.
Utsikten på toppen av Rundkollen er flott. Her nyter jeg solbærtoddy. Det blåser isnende kaldt her oppe, så det blir kun en kort stopp.
Utsikt sydvestover. Her ser man virkelig langt.
På vei over mot Paradiskollen. Her passerer jeg et lite tjern som heter Øvre Blekketjern hvor det er tydelig at reven har rasket over isen.
Endelig framme på Paradiskollen etter en nokså strabasiøs tur som tok hele to timer og et kvarter. Da hadde jeg gått 4 km, så det er ikke rare farta. Her har jeg aldri vært før og utsikten er betagende.
Nå trenger jeg energi, og heldigvis har viden løyet, så det er ganske koselig å sitte å se utover landskapet mens maten blir til.
Det blir Real turmat som jeg stort sett alltid blander med eggnudler fordi det ellers blir litt liten porsjon til en voksen mann. Så her blir det altså Couscous med eggnudler. Her kan jeg jo også presentere enda ett kokeaparat, et Kovea Booster+1 som går på gass eller bensin. Her bruker jeg bensin. For den som lurer på hvilken bensintype jeg bruker, så er det vanlig miljøbensin kjøpt på Felleskjøpet for en rimelig penge (4-takts bensin hvis du ikke vil ha masse sot). Det er ingen grunn til å kjøpe disse dyre spesial-typene man får i sportsforretninger da de stort sett inneholder akkurat det samme. Miljøbensin inneholder på like linje med disse svært lite helseskadelige stoffer (benzen og aromater).
Harestuevannet og Harestua. Her ser vi langt av gårde.
Jeg har vært her i halvannen time og sola nærmer seg horisonten, så det er kanskje en ide å tenke på returen. Den er riktignok litt mindre strabasiøs siden det er mye mer nedoverbakker og navigeringen blir også mye enklere siden jeg jo nå har et spor å følge (men jeg skal omgå den helsikes kløfta jeg rota meg ned i).
Skyggene begynner å bli lange.
Nede i skogen skygge ser vi den siste rest av dag oppe på himmelen. Når skyene blir belyst fra undersiden som her er det ikke lenge igjen til sola forsvinner ned bak horisonten.
Etter en time og førti minutter trugegange er jeg tilbake på Rundkollen klokka fem over halv seks og det er bare små rester av dagslys igjen i vest. Klokka er fem på seks, over en time etter solnedgang når nedturen starter og det er fremdeles en times tid å gå ned til bilen, men jeg har hodelykt og jeg kan veien ganske godt.
Ruta.

Vinterpus

Polvott er til tross for navnet ikke særlig interessert i kulde, så når det er så kaldt som nå kroer han seg godt ned i en kurv som står foran varmepumpa. Ellers er han jo en skikkelig utepus, også om vinteren, men kulda…nei, den kan få være i fred for pus!

Kulda kan dere ha for meg!

Januarskog

Egentlig passer neste natt bedre hvis man tar været i betraktning, men da tenkte jeg å invitere med min beste halvdel på en av de lokale toppene, så da får det bli natt til i dag i stedet, altså natt til fredag siden det er fredag i dag. Værgudene viser seg jo fra en god side og jeg har jo uansett fri, så det passer egentlig veldig bra. Så klokka ti over åtte i går kveld la jeg avgårde på truger med en ryggsekk på størrelse med ei lita campingvogn på ryggen. Åttogtyve kilo i følge badevekta, men den vekta har jeg lenge hatt misstanke til, for den viser at vekta mi øker og øker over uker og måneder. Jeg lar nå bare kg være kg og slenger røkla på ryggen og går. Ut i Guds frie natur. Jeg trenger ikke å gå langt da. Etter 2 minutter slukes jeg av skogen. Tre kvarter senere finner jeg plassen med de to trærne jeg fant da jeg var ute på trugetur på tirsdag. Se på den utsikta da mann! Her må jeg jo bare henge i køye! Det slo jeg fast der og da. Og som da sagt, nå gjort.

Natta bød på 12 minus og litt iskald trekk fra nord i lufta, men jeg hadde forberedt meg godt, så jeg kunne ligge i posen i bare trusa og et par dunsokker. Det er en ulempe med dette da, og det er at det er nokså hustrig å stå der ute i skogen midt på natta i 12 minus og vanne trærne barbeint i et par stivfrosne fjellstøvler og ellers bare ei enkel lita truse. Men det går det og. Det må gå!

Endelig klar til å gå til hengekøys. Klokka er ti over ti.
Og sånn så det ut klokka kvart på ni i dag morges, tyve minutter før soloppgang. Det er som regel mot soloppgang det er kaldest, og nå måtte jeg ut og vanne trærne for andre gang.
Rim på taket. Det er minst to grunner til å ha et tak over køya. Det mest opplagte er at det hindrer utstråling av varme. Det blir altså ikke fult så kaldt. Det er derfor det er rim på taket, men ikke på køya under. Den andre er at det fort kan komme noe dryss ovenifra, for eksempel i form av snøvær, eller når forholdene er slik som nå, hvis en fugl eller et ekorn skulle innta ei av greinene som henger ut over køya lenger opp i trærne.
Og sånn ser det ut fra køya. Det var ingen mygg der så vidt jeg kunne se, men myggnettet henger fast i køya, så det blir alltid med. Det demper faktisk ørlite for trekk også, så helt unyttig er det ikke, selv på denne årstida.
Leiren er pakket og frokosten står for tur: «Russin- och linscurry» etter oppskrift funnet i «turist», medlemsbladet til Svenska turistföreningen.
Oppskriften til denne fantastisk gode turmaten finner du i innlegget Kulinarisk nytelse ved badekulpen

Når jeg er på tur kan jeg sove lenge på morran pleier jeg å si, for da er jeg jo allerede på tur. Så siden jeg nå allerede er på tur får jeg vel ta en liten rundtur.

Det er jo dette som er januar!
Den trestammen der ser da helt passelig ut!
Här är gudagott att vara.
O, vad livet dock är skönt!
(akkurat nå passer bare de to første linjene i sangen som er skrevet av Gunnar Wennerberg)
Utsikten fra treet der jeg sitter.
Bare en halvtime igjen til solnedgang. På tide å vende nesa hjemover.