Nei, en ørna har nok ikke landet her. Det har derimot en tiur gjort.
Så hvordan vet jeg at det er en tiur og ikke noe annet, for eksempel en orrfugl? Når man ser et spor og man prøver å finne ut hva det er som har laget sporet og kanskje også hva som har foregått bør man gjøre seg litt mer flid enn bare å stå stille og se på sporet der man oppdaget det. Følger man sporet vil man ofte få flere hint som er med på å løse mysteriet. Det gjelder både fugler og dyr. Her har jeg fulgt sporet litt for å se hva jeg kunne finne ut.
Det første jeg legger merke til er hvor kraftige og dype sporene er.Her har jeg funnet et parti med veldig fine sporavtrykk. Det er store føtter som har satt dette sporet. Diameteren på trinsa til skistaven er ca. 12 cm.Like ved finner jeg også spor etter orrfugl, og de er adskillig mindre.Her har sporene fra orrfugl og tiur krysset hverandre. Tiuren har gått diagonalt nede fra høyre og opp mot venstre. Orrfuglen har gått diagonalt fra hullet oppe til høyre og ned mot venstre. Her ser man lett hvor stor forskjellen er i både størrelsen på sporet og dybden i sporgropene.Et definitivt bevis for tiur.Slik ser tiurbæsj ut om vinteren!Orrfuglens avføring er mye tynnere og har som regel denne konsistensen om vinteren.Orrfuglen har sittet her i lengre tid. Kanskje har den funnet ly mot vær og vind. Greinverket kan ha vært dekket av snø slik at det har blitt en liten hule å gjemme seg bort i.Litt lenger unna fant jeg en dokk-grop etter orrfugl. Her har orrfuglen latt seg snø ned for å finne ly mot vær og vind. Graver man ut dokkgropa finner man som regel en god del avføring.Her har jeg funnet et sted hvor en tiur (muligens den samme) har holdt til en stund. Oppe til høyre er vanlig avføring. Nede til venstre har den tømt blindtarmen.Det er ikke ofte jeg har sett såpass mye avføring etter tiur samlet på ett sted.Innholdet i blindtarmen er en flytende grøt som legges ut etter at den vanlige avføringen er lagt.Av og til kan man finne avføring etter tiuren spredd som dette. Trugene mine er ca. 80 cm lange og illustrerer hvor stort arealet er.Denne spredte avføringen finner man under furutrær som dette. Dette er ei såkalt «beitefuru» hvor tiuren har sittet oppe i furukrona og beitet av furua som er ettertraktet mat vinterstid.Det er nettopp furunåler som gir denne grove flisete konsistensen.
Trykkregulatoren på Jetboilen hadde gått føyka, så jeg kjøpte en ny. Etter at jeg hadde fjernet den gamle og satt på den nye gikk jeg løs på den gamle for å se om jeg klarte å reparere den. Og det klarte jeg. Så nå har jeg en i reserve.
NB. Det jeg skriver i det følgende er for nerder. Du er herved advart! Jeg synes dette kokeapparatet er veldig bra til sitt bruk, men reklamen for denne brenneren er sterkt missvisende. Trykkregulatoren er en trykkreduksjonsventil der man kan regulere trykket ut av regulatoren som går inn på dysa. Trykket ut av regulatoren og inn på dysa kan aldri bli høyere enn trykket i gassboksen. Når det i reklamen for eksempel står at «Den nye thermo-regulerte ventilen gir en jevn gass-strøm helt ned til -6 grader» er dette sterkt missvisende. For det første er det ingen termo-regulering som foregår, kun trykkregulering, og da av enkleste sort. Det er en helt standard simpel trykkreduksjonsventil der man kan justere resulterende trykk med hendelen, a la en miniatyrversjon av det som brukes på propanflasker for å regulere ned det høye flasketrykket (typisk 1-10 bar avhengig av temperaturen og mengden gjenværende gass) til arbeidstrykket på griller, kokeaparater, kjøleskap, ovner osv. (typisk 0,03 bar). På trykkreduksjonsventilene på propanflasker er det dog ikke normalt at man justerer trykket selv slik som på Jetboil-brenneren (men det er antakelig en skrue ett sted som kan justeres). For det andre gjelder det med jevn gasstrøm kun så lenge du har stort nok trykk i boksen til å regulere det ned til ønsket trykk. Det betyr at det stort sett bare gjelder i de lavere effektområdene. Jo mindre trykk det er i gassboksen, jo lavere effekt vil den klare å holde jevn gasstrøm for. Når man bruker gass synker gasstrykket i gassboksen etter hvert. Det samme gjelder om gassboksen blir kald, noe som skjer under bruk på grunn av fordamping av gass i boksen, og også i kaldt vær når gassboksen avkjøles utenfra. Det heldige er jo at det er for lave effekter at det er viktig å ha god kontroll på flammen (småkoking, steking osv). Det er akkurat dette jeg liker med denne brenneren. Den klarer å holde jevn flamme over tid ved småkoking og steking på middels til svak varme. For det tredje har dette ingen ting med -6 grader å gjøre. Hvor de har det tallet fra kan man bare spekulere i. Hvis du for eksempel bruker en standard butan-boks fra Biltema (ikke iso-butan) vil den fort slutte å virke allerede ved 0 grader, sannsynligvis allerede ved flere plussgrader om man bruker den en stund og det er mindre gass igjen i boksen. Dette er fordi butan koker ved -0,5 grader. Siden fordampingen (kokingen) av væskefasen i gassboksen avkjøler gassvæsken må gassboksen få tilført varme utenfra fra noe som er varmere enn 0 grader. Fra hvor? Jo lufta rundt boksen! Jo mer effekt man kjører på brenneren, jo mer varme må tilføres gassboksen utenfra.
Dette må man ha i bakhodet når man leser reklamen for denne brenneren. Vær også obs på at Jetboil har to typer brennere, en som nærmest bare er gass av/på slik jeg har forstått det, og denne som har en trykkregulator og der man dermed kan finjustere flammen. For eksempel har den populære Jetboil Flash den første typen, mens Sumo (og MiniMo som er en Sumo med en mindre kjele) har den som jeg har her. Den første typen (av/på-typen) egner seg ikke til særlig annet enn å varme noe fort opp, typisk koke vann.
Om det er noen ulemper med å ha en brenner med trykkregulator i stedet for en vanlig nåleventil? Vel, egentlig ikke. Bortsett fra at det er en ting til som kan slutte å fungere da. I tillegg er dessverre ikke denne tingen heller beregnet på å kunne repareres (selv om jeg har vist her at det nok kan la seg gjøre). Det er en vurdering man bør ta med i betraktning, i hvert fall om man skal legge ut på en lengre tur der det ikke er så lett å få gjort noe med det om den slutter å fungere.
