Inn på tur

Jeg hadde plukket ut akkurat denne natta med omhu, for profetene på yr lovte at det skulle regne hele natta og nokså mye også. Endelig en tur ut i skikkelig regnvær med en presenning som tak over godet. På en sånn tur vil det bli mye innesitting, selv om man altså er ute. Hula under presenningen forlates kun for utførelse av ytterst nødvendige ærend.

Klokka er litt over 7 om kvelden og dette ser jo lovende ut. Det har allerede regnet i flere timer.

Det tar nok nærmere halvannen time å gå med nær 30 kg på ryggen og i en etterhvert mørk skog. Bratt er det også opp dit jeg skal, opp til toppen av Bukollen i Nittedal. Der er det åpent så både regn og vind får litt tak. Det blir kos. Sola går jo ned omtrent klokka 7, så det blir nok nødvendig med lykt på siste delen av turen.

Presenningen er oppe, så nå er det bare å gå i gang med middagen.
Inni hula mi er det tørt og godt.
Viltgryte med falukorv. Etterpå er det kaffe av nymalte kaffebønner og hjemmebakt turkake til dessert.
Middagen tar sin tid, så når den er unnagjort er det leggetid og vel så det.
10-11-tida er passe tid for å stå opp. Når man er på tur kan man sove litt lenge, for man er jo allerede ute på tur. Fin høstlig regnværsstemning fremdeles. Det har regnet hele natta, men i hula mi er det tørt og godt. Skikkelig koselig å ligge og høre på regnet og vinden.
Nå i dagslyset er det jo mulig å få et overblikk over stedet jeg valgte å slå meg til. Toppen av Bukollen er rett der borte bak presenningen.
Frokosten er egg kokt i kaffekjelen og hjemmebakt brød med hjemmerøkt røye. Og i koppen blir det rett i koppen kakao av eggevannet. Bildet er tatt med et fisheye-objektiv.

Så noen stemningsbilder fra høsten

Utsikten fra toppen av Bukollen er ikke like vid som i klarvær, men på mange måter villere.
Snart nede ved Nittedal jordstasjon.
På hjemvei. Og det regner fremdeles, så en velykket regnværstur.

Både og…

På tur igjen

Værprofetene på Yr la opp til veldig fint vær både dag og natt, så nå lå det godt an til å få oppleve både solopp- og solnedgang på en og samme tur. Så da var det bare å pakke sekken med det mest nødvendige pluss omtrent like mye unødvendig og legge i vei. Bukollen ble valgt ut som «vantage point», for her kan man se begge to fra nøyaktig samme sted. Så jeg kunne altså se på solnedgangen, spise middag, sove, spise frokost og se på soloppgangen, alt uten å bevege meg noe særlig mer enn 25 meter.Da må man kunne si at man har alt på ett brett.

Gapahuken på plass.
En krystallklar solnedgang. Ikke en sky i veien. Jeg kunne se konturene av trærne mot solskiva langt der borte.
Tilbereding av middag i restene fra dagslyset samt ei hodelykt.

Solnedgangen og soloppgangen er adskilt med omtrent elleve og en halv time, så det er god tid til en god natts søvn. På morgensiden er jeg nesten sikker på at jeg hørte et rådyr som dro forbi.

Det begynner å lysne en halvtimes tid før soloppgang. Sola skal stå opp rett før klokka syv.
Der er ho. Klokka fem på syv dukker sola opp til reglementert tid. Aldri for sen, aldri for tidlig.
Frokost i soloppgangen.
Nattens leie. En gapahuk beskytter mot dugg og trekk. Nå ble det ikke dugg her oppe, men nede på sykker’n var det rim når jeg kom ned. Temperaturen på Hakadal målestasjon var nede i 1,5 kuldegrader ved soloppgang.
Mot vest ser vi inn i Nordmarka, og det er lett å se hvor vannene ligger. Jeg tror det er Elvann, Langvann og Helgeren, men er litt for lite kjent til å være helt sikker. Det er i hvert fall tåkete der nede.
Her kommer tåka rennende ned fra Stryken og Harestuvannet.

En tretopper i Romeriksåsene

Av og til må jeg ta tretoppersrunden min i Romeriksåsene: Bukollen, Fugleknattene og Rundkollen. Før har jeg alltid tatt dem i den rekkefølgen, men denne gangen valgte jeg å å gå andre veien, altså med klokka. Alle tre toppene ligger innenfor Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat.

Det er alltid koselig å kunne kombinere flere ting jeg liker å gjøre, så sykker’n ble pakket opp med turstøvler i veska og en dagstursekk på pillionen og avsted bar det til Nittedal jordstasjon som er det vanlige startpunktet. Nå ble det både motorsykkeltur og tretoppers fottur med kaffekok.

Klar for tur. Ryggsekken godt festet på pillionen. Turstøvlene i ene sideveska.
En liten «walkarroubnd» i sakens anledning.
MC-klær og sko samt diverse småting i sideveskene som er låsbare, hjelmen låst fast på styret. Klar til å forlate sykkelen og fortsette til fots.
Her har jeg besteget den første toppen, Rundkollen. Med sine 592 meter over havet ligger den temmelig nøyaktig 400 høydemeter over startpunktet nede ved sykker’n.
Herfra kan jeg se de to andre toppene jeg skal opp på. Så bare å sæla på og legge i vei etter en liten hvil. Først må jeg ned 100 høydemeter for så å ta inn på den umerkede lille stien som går over til Fugleknattene og Bukollen.
Fugleknattene har egentlig ikke noen særlig utsikt, men naturen er veldig vill og fin her. Vi er nå 557 meter over havet.
Litt vann før neste etappe. Bortest i bakgrunnen der skimtes Rundkollen så vidt, litt under 1 km i luftlinne. Stien går ikke i luftlinje da. Det er mye ned og opp på veien hit.
Framme på Bukollen, den tredje og siste toppen. Toppen av Bukollen stikker 523 meter over havet. Til høyre i bildet ser vi ned i Hakadal og Nittedal.
Tid for å koke kaffevann og kverne kaffebønner fra Austrått kaffebrenneri.
Kaffen er klar. Dette både ser og lukter bra!
Og et stykke Håkons turkake til (jeg er lisensiert selvbaker av denne). Dette er nok det nærmeste jeg kan komme å delta i en andakt.

En bortgjemt avkrok i interverset