Det er ganske lenge jeg har siklet på denne rundturen med tre topper på en tur: Bukollen, Fugleknatten og Rundkollen på henholdsvis 523, 557 og 593 meter over havet. Jeg har imidlertid ikke forestillet meg at det skulle skje på truger når jeg først fikk tatt fatt på denne turen, men det ble det altså. Og med det føret som er i skogen nå er det ski eller truger som gjelder. Turen er cirka 1 mil lang.

Startpunktet ved Nittedal jordstasjon ligger på 190 meter over havet og det blir i tillegg en del opp og ned mellom de tre toppene, så det blir litt høydeforskjell til sammen, selv om det jo ikke akkurat kan sammenlignes med Sunnmørsalpene eller Glitretind. Opp til Bukollen og Rundkollen er det gått opp spor, dels trugespor, dels skispor, og fotspor oppi der igjen (min beste halvdel og jeg var jo på Rundkollen i forgårs på bare beina uten ski eller truger), så der er det forholdsvis lett å gå, men fra Bukollen over til Rundkollen via Fugleknatten er man helt på villspor for å si det sånn. Jeg sank nedi til beltespenna et par steder til tross for truger på beina, men stort sett gikk det greit, dog ikke særlig fort. Jeg brukte 2 timer fra Bukollen til Rundkollen og gikk da omtrent 3 kilometer. Været var ikke laga for utsikt, men til gjengjeld var det vindstille og forholdsvis mildt med 5-6 kuldegrader. Hele turen tok cirka 5 ½ timer.

Da ble det tur til Rundkollen i dag. Rundkollen ligger inne på Romeriksåsene ikke langt unna Nittedal Teleport (også kjent som «Nittedal jordstasjon»). Man tar veien inn til stasjonen og kan parkere rett utafor porten på en liten parkeringsplass. Derfra går det blåmerket sti til toppen av Rundkollen. Stien er der jo hele året, men nå ligger den under et tykt lag med snø. Vi hadde tatt med truger i bilen, men det så såpass lovende ut med spor etter mange folk som hadde gått til fots, så vi satset på å gå til fots vi også. Vi skulle nok tatt trugene. Men det fant vi ikke ut før vi var såpass langt opp at det stort sett bare var trugespor og skispor igjen. Det ble tyngre og tyngre å gå jo lenger inn og opp vi kom, men vi kom oss da helt til topps til slutt. Da hadde vi brukt 2 timer og 7 minutter på 3,6 km. Riktignok er det en del høydemeter, litt over 400 meter for å være mer nøyaktig, men det er nok snøforholdene som var den store bremsen i dag. De siste fotsporene gav opp et par hundre meter før toppen, så derfra og opp fulgte vi et skispor. Det skisporet er nok ikke særlig brukende etter dette, dessverre, men, men… Været var fint, og skogen er så flott som bare januarskogen kan bli, så turen opp var fin. Det var jo derfor vi var ute, for å gå tur altså, og det fikk vi jo gjort en god del av da. På toppen satte vi oss i sola og kokte kaffe ved hjelp av en kvistbrenner. Og så kvelte vi ei halv eske konfekt som var det som var igjen etter en julegave som jeg fikk på jobben til jul, eller den forhenværende jobben får jeg vel venne meg til å si nå. Turen ned var enklere, men ikke helt uten utfordringer siden det ble mørkt og vi ikke tok fram hodelyktene før vi var helt nødt, det vil si når vi måtte ned i knestående med jevne mellomrom fordi vi havnet ut i løssnøen. Stemningen var dog upåklagelig, med måneskinn og stjerneklar himmel. Turen ned var adskillig mindre strabasiøs, men vi brukte allikevel 1 time og 40 minutter. Det ble dog ganske mange stopp for å suge til seg den fortrollende kveldstemningen fra roen, snøen og lyset i januarskogen.