Dagen i dag er den mest vinterlige av alle den uka jeg har vært her på hytta.
Fyr i ovnen. Isen ble dekket av snø i dag. Mitt nye badebasseng tar seg virkelig flott ut det der ligger midt i naturen!I natt var det såpass kaldt at det hadde lagt seg et to og tre kvart centimeter islokk i badebassenget. Snøværet begynte akkurat når jeg hoppet uti badebassenget. Vannet holder vel like mange grader i dag som i går, altså 1 varmegrad. I lufta er det kanskje en kuldegrad eller to. I hytta var det fin-fin sommertemperatur for lufttørking av kroppen etter badet med 13 varmegrader når jeg kom inn (sommertemperatur for folk oppvokst i Tana altså). Nå, adskillige timer senere er det på grensen til å bli for varmt her, 20 varmegrader. Bare myggen og midnattsola mangler for at det skal føles som høysommer i Finnmark. Nu e det tid for en liten høytidsstund med en kjæft kaffe med nåkka godt til mens dagsnytt 18 renner ut av høytaleren på batteriradioen.
I morgen tidlig bærer det hjem til hverdagslivet som Alltid Ferierende Person.
Isklumpen jeg plukket opp veier over 200 kg. Det hadde vært mye lettere å dytte den inn under isen, men jeg ville ha den opp for å markere for eventuelle turgåere at det er et stort hull her. Ei tynn ishinne med snø på ville fort kunne gi et noe uventet bad. Herlig! Endelig får jeg vasket meg. Det er 5 dager siden sist. Og så er badebassenget oppvarmet med naturlig varmekilde. Grønnere energi får man ikke! Det ser ut som fullmåne, men den er bare litt over halv. Mest stearinlys og et par parafinlamper samt litt solstrøm ved behov.
Når man er en AFP-er (alltid ferierende person) kan man velge hvilke dager man vil dra på tur. Det har nylig snødd og det er sol og blå himmel. I dag var en sånn dag.
Landskapet jeg skal inn i ser vidunderlig flott ut herfra. Fremdeles er det 10 minutter til sola dukker opp over horisonten. P-plassen er et par hundre meter lenger fram.Sola dukker opp over åskammen i sydøst til avtalt tid, og da er jeg allerede på vei innover i skogen.En soloppgang er vel så fin som en solnedgang, både i fargespill og stemning.Det er nesten som at man tenner på den nye dagen, omtrent som når man gjør opp i vedovnen om morgenen for å få det varmt.På dette hugstfeltet her har det holdt til en svartspett i lengre tid. Den kom flygende over her i dag med sitt krry krry krry krry – og like etterpå kom det en spurvehauk som gjorde flere utfall mot den. Den klarte å redde seg inn i skogen der borte, og jeg hørte at den ropte etterpå, så den klarte seg nok. Svartspetten er jo også en nokså stor fugl for en spurvehauk, og den har et kraftig og spisst nebb som den nok vet å forsvare seg med. Men helt ufarlig er nok ikke spurvehauken for den om den får slått klørne i ryggen på den.Trærne er snøtunge etter nattens snøfall.I eventyrene kan trærne snakke, og her føles det nesten som de har en liten morgenpassiar med hverandre. De strekker seg litt, gjesper og spør hverandre om de har sovet godt i natt og om de hørte elgen som dro forbi her for litt siden. Rev var det også. Ja, og så en hare og et lite ekorn som kilte meg under grenene mine. Men fugla ligger visst og strekker seg enda litt til.Endelig på toppen av Bukollen, 333 meter opp fra P-plassen og 523 meter over havet. (ca. 180° panorama)Speilegg og falukorv i dag. Og kakao og kaffe.Turlederen
