På tur i hagen

Av og til får jeg lyst til å dra på tur, men kanskje ikke gå så langt. Da kan hagen være et passende turmål. Her har jeg gravd meg ei grop som kan gi etterlengtede solstråler på ettermiddagen til tross for den lave solhøyden vi har nå på vinteren. Og her koker jeg meg kaffe i dag. Jeg tenker at dette er en fin anledning til å komme med et tips som mange turfolk benytter seg av når de skal bruke gass på turkjøkkenet om vinteren, et tips som enda flere sikkert har hørt om, nemlig å bruke gassboksen opp ned. Men hva er egentlig greia med å bruke gassboksen opp ned når man er på tur om vinteren og skal koke seg kaffe eller mat på turkjøkkenet? Kan det være noe i det og i så fall hvorfor?

Obs! I videoen sier jeg at trykk er lik en konstant multiplisert med volum og temperatur. Det riktige er selvsagt at trykk er lik en konstant multiplisert med temperatur og dividert med volum: P = c*T/V. Konklusjonen er uansett den samme, at synker temperaturen, så synker trykket.

Topptur i Romeriksåsene — Bukollen

Soloppgang i 27 kuldegrader.

Bukollen er en av nabokollene til Rundkollen som jeg besøkte i forgårs. I dag skulle det i følge yr.no være klarvær fra morgenen av og skye over utover dagen. Da var det bare å stå tidlig opp og komme seg avgårde. Premien for å orke det er at man får med seg soloppgangen. Riktignok er det ganske kaldt med -27 °C når jeg starter fra Nittedal jordstasjon, men den flotte soloppgangen får meg fort til å glemme kulda. Og turen opp til Bukollen er også såpass bratt at det skal godt gjøres å klare å fryse på veien opp dit. Tvert i mot blir man heller svett. Det gjelder å ikke kle på seg for mye.

Morgensola gir mange flotte lysstemninger.
Herfra og oppover blir det bare brattere og brattere. Heldigvis har noen gått på ski og truger opp her før, så jeg slipper å tråkke vei i løssnø mesteparten av veien oppover.
Når man har kommet seg opp til grensa til Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat er det rundt regnet 600 meter igjen til toppen, men man må i tillegg klatre 100 meter opp da.
På toppen av Bukollen.
Turen starter på ca. 200 moh, så det er rundt regnet 300 høydemeter opp hit. Det er 100 meter lavere enn Rundkollen, men det er brattere opp hit da.
Utsikten sydover. Her er det påskestemning! Langt der bak synes Varingskollen skianlegg. Herfra ser man tårnene på både Varingskollen, Røverkollen og Tryvann. Det er aldri mye folk oppå her, men noen finner veien opp hit. Rett etter at jeg hadde laget meg ei sittegrop kom det en gjeng på ski som skulle videre innover. De hadde gått opp bratta på feller, noe som nesten er påkrevet for å gå opp hit på ski.
Utsikten østover. Det ser kaldt ut lengst der borte. Her oppe er det imidlertid ganske mildt, kanskje 10 kuldegrader. I tillegg varmer sola.
Her kokes det kaffe til både frysetørret mat, solbærtoddy og kaffe. Legg merke til at gassboksen står opp-ned. Dette er måten å gjøre det på når det er kaldt.
Nå skal det bli godt med kebabgryte. Jeg har ikke spist noe enda i dag, så dette er faktisk frokost-lunsj, eller brunsj som det heter på fint. Mat smaker best når man er sulten.
En hyggelig skiløper hjelper meg å få tatt et bilde av meg i den fine sittegropa jeg har laget. Å sitte sånn i sola og kose seg med varm mat og drikke er deilig!
Nedturen legger jeg en annen vei, inn i urørt snølandskap. Dyp snø er det, men når det går nedover er det ikke så tungt allikevel.
Lage sine egne spor!
Vind har laget fine former i snøen.
Jeg ser mye dyrespor, både etter hare, rev, mus, ekorn, rådyr og elg. Muligens var det røyskattspor og mårspor der også, men det er jeg veldig usikker på. Her er det dokk-groper etter orrfugl.

En bortgjemt avkrok i interverset