Småsnakk, Uteliv, Uteliv innafor hekken

Nærfriluftsliv

Legg igjen en kommentar

Det er jo inn i tiden med nærfriluftsliv, og siden været ikke er allverdens i dag, inviterte jeg like godt Birgitta og foreldrene hennes på bålstekte sveler og vafler i hagen i dag, med bålkokt kaffe til må vite. Pappa-Prøis måtte dessverre holde seg hjemme, men mamma-Prøis lot seg be.

Flere jern i ilden, nærmere bestemt to, ett svelejern og ett vaffeljern.

Oppskrift på bålsveler (også kalt lapper):
4 ss smør
1 dl sukker
3 egg
3,5 dl kulturmelk
5 dl hvetemel
1,5 ts bakepulver
smør/margarin til steking (jeg bruker flytende melange)

Smeltet smør, sukker, egg og kulturmelk røres sammen, hvetemel og bakepulver siktes i til slutt. La det helst stå og svelle i minst en halvtime før steking. Røra er temmelig tykk, nesten vanskelig å øse i jernet. Sveler kan godt stekes i panne, men jeg bruker et svelejern som er beregnet for bål.

Oppskrift på bålvafler:
50 g smeltet smør
2,5 dl sukker
3 egg
5 dl kulturmelk
5 dl hvetemel
2 ts vaniljesukker
1 ts natron
smør/margarin til steking (som for sveler bruker jeg flytende melange, veldig praktisk på tur)

Egg og sukker røres sammen. Ha i resten av ingrediensene, melet til slutt. Natronen kan røres ut i kulturmelka. La det helst stå og svelle i minst en halvtime før steking. Røra er betydelig tynnere enn svelerøra, men tykkere enn pannekakerøre.

Steking:
I teorien skal man vel slippe å smøre jernet mellom hver svele/vaffel, men jeg er flink til å være uforsiktig under steking, så jeg pleier å smøre jernet mellom hver eneste svele/vaffel, det vil si jeg tømmer en god slump flytende melange i jernet og så snur og vender jeg på jernet før jeg har i røra. Pass også på at jernet er godt oppvarmet før stekingen begynner, så slipper svela/vafflen jernet lett. Ikke åpne jernet for tidlig. Da deler svela/vafflen seg (særlig vafler). La det gå et par minutter før du sjekker. Vaffelrøra kan du godt ha på ei flaske eller i en melkekartong når du drar litt lenger enn ut i hagen. Svelerøra er kanskje mer praktisk å ha i en beholder med litt større åpning så man kan få ei skje eller noe lignende nedi for å få den ut. En «sprutepose» kan være et alternativ, for eksempel en vanlig plastpose der det ene hjørnet klippes av slik at røra kan sprutes ut i jernet.

Bon appétit! Husk kaffen!

Natur, Overnattingstur, Padletur, Tur, Uteliv

Høstmarka

Legg igjen en kommentar

Det ble en skikkelig høsttur i Østmarka denne helga. Turkamerat Håkon og jeg hadde allerede planlagt med en padletur i Østmarka i løpet av høsten, bare nå yr.no kunne skjerpe seg og trå til med litt godvær ei helg. Og akkurat denne helga ble det full klaff. Fredag ettermiddag åpnet jeg en e-post der Håkon mente at nå var han klar for padletur, og lørdag formiddag i ellevetiden sto vi på parkeringsplassen ved Losby med kano og alt pikk-pakket som må til (og litt til) for en overnatting en høstnatt i Østmarkas skoger. Vi padlet inn til Tappenbergvann og slo leir noen hundre meter nord for Ørnåsen som vi skulle opp på i løpet av turen. Telt og hengekøye ble montert i en fart, og etter en passe lunsj med kaffekok bar det opp på Ørnåsen. Åsen er ikke spesielt høy, rett over 300 meter over havet, men man skal ikke høyt opp i Østmarka før man får utsikt, om skogen ikke er for tett da. Og ganske riktig fikk vi utsikt nordover. Vi kunne se Romsås i det fjerne. Natta ble ikke spesielt kald, men kald nok til at det lå rim på bakken når jeg sto opp klokka syv. To kuldegrader var det på det kaldeste i følge termometeret mitt.

Landgang ved Tappenbergvann
Håkon med sitt Hilleberg Suolo
Jeg med min Explorer Deluxe fra Hennessy hammocks. Det synes ikke her, men det er lagt inn to isolasjonslag under hengekøya pluss en underduk ytterst. I tillegg er det en varmereflekterende folie over isolasjonslagene. Over soveposen hadde jeg i tillegg lagt et tynt teppe med PrimaLoft®. Jeg frøs ikke ett sekund i løpet av natta. Jeg tester ut hvor kaldt jeg kan ligge med dette før jeg må isolere enda mer. To kuldegrader er i hvert fall ikke noe problem.
På vei opp mot Ørnåsen
Det er rimelig bratt enkelte steder. Typisk Østmarkaterreng.
Nordover ser vi Romsås i det fjerne.
Det høyeste punktet på Ørnåsen er en liten knatt med stupbratte sider.
Ellers er det nokså flatt oppe på åsen.
Vi følger ryggen av Ørnåsen videre sydover og nedover og får nå utsikt vestover. Der nede ligger midtre Krokvann.
Vi går helt ned av Ørnåsen og snur så for å følge Høgkolltjerna nordover tilbake til leirplassen. Her er vi ved søndre Høgkolltjern.
Håkon ved det midtre Høgkolltjernet. Bak ruver Høgkollen som vi tar oss opp på i morgen.
Ved det nordre Høgkolltjernet er det noen høye stup med svære steinblokker som danner huler.
Vi tar oss inn mellom de svære steinblokkene for å ta en nærmere titt. Det er ikke enkelt å ta seg fram her, for det er dype hull med vann mellom mange av steinene.
Tilbake i leiren lager vi middag på bålet. Håkon går for frysetørret mat som bare skal ha varmt vann. Jeg går for en skikkelig slager: joikakaker med eggenudler. Til dessert deler vi en pose twist.
Mørket siger på og skaper en fin kveldsstemning ved bålet.
Søndags morgen står jeg opp i syvtida.
Sola slikker såvidt tretoppene på den andre siden av vannet.
Morgenstemning ved Tappenbergvannet
Når Håkon dukker opp har jeg allerede satt til livs frokosten min som besto av to stekte egg med stekte skiver av falukorv til på panneristede brødskiver, samt geitemelk til drikke. Håkon bruker som vanlig forhåndslaget matpakke. Det er også grunnen til at jeg sto opp tidligere. Min frokost tar mye lenger tid, så skulle vi få tid til tur i dag måtte jeg ta tidlig frokost. På forrige tur (Huldretjern i Gran) var jeg vel ferdig med frokosten i 10-11-tida, kanskje senere. Det har vi ikke tid til i dag.
Etter frokost og pakking tar vi kanoen et par hundre meter til der vi skal starte å gå mot Høgkollene.
Den sydligste og laveste Høgkollen byr på litt utsikt.
Håkon på det høyeste punktet på den sydlige Høgkollen. Den bryter 300-meterkoten med 3-4 meter.
Her fant Håkon ei hjortelusflue. Den lever ikke nå for å si det forsiktig.
Den nordlige Høgkollen stikker 316 meter over havet og er turens høyeste punkt. Håkon står her på toppunktet som ligger inne i et granvelt. Særlig utsikt å snakke om er her ikke.
Østmarka naturreservat har mye fin og variert skog.
Tilbake ved kanoen er det bare å klyve ombord og sette kursen tilbake til bilen. En flott helgetur er snart over, men en par timers fin padletur gjenstår.

En bortgjemt avkrok i interverset