17. maifrokost

En kollega mente at bruchetta med rømme, rødløk, lodderogn og dill var den beste forretten som finnes på denne jorden, og mente på forespørsel at den helt sikkert duger som 17. maifrokost også, kanskje den beste av dem alle der også. Etter på ha smakt på dette er jeg tilbøyelig til å være enig.

Nå gjenstår bare å vekke Birgitta.

Man tar altså skiver av brød, loff, grovbrød eller hva man måtte begjære, steker dem på middels varme i mye smør til de blir gyldne og fine. Jeg brukte spiralloff. Når de er avkjølt har man på rømme, finhakket rødløk, lodderogn og en dillkvast. Så er det bare å tygge dem i seg. Men vær advart: Faren er stor for at du vil ha en til å tygge i deg, og en til, og en til, og… Denne retten er dessuten så enkel å tilberede at jeg tenker å implementere den i sortimentet over matretter på tur også.

Grønne gardiner

Ja nu skal vel de fattige ha takk, nu når han Frode har begynt å snakke om gardiner og hvilke farger de skal kunne forekomme i. Men ta det helt rolig. Jeg er ikke på vei inn i skyggenes dal— ikke enda. Dette er nemlig noen helt spesielle gardiner. Siden værgudene har bestemt seg for å gi oss en heller kjølig vårhilsen i år, har Birgitta bestemt seg for at stua nu har status som fungerende drivhus — inntil videre, til værgudene får tenkt seg litt om og kanskje får lyst på litt vårfølelse de også. Ja, vi kan jo ikke risikere at tomatplantene gror fram frosne tomater. Det blir jo som å spise klinkekuler, og det kan da ikke være særlig bra for tennene, eller? Og tenk på det bråket det blir i porselenet når du må på do.

Grønne gardiner

Tja…blei jo litt fint da…

…og litt dramatisk

Og dermed var jeg i gang med å ta bilder — med mobilen

Aloha!

Nesten som Hawaii jo! «The Aloha Pool»
Cool!
Birgitta synes det er litt kaldt i vannet da.
Etter badet er det lunsj, for anledningen sjokolade og pils, alkoholfri må vite. Sist eg drakk noe med alkohol var nemlig på tirsdag, to gamle juleøl fra 2018 eller 2019 på 9% hver. Dagen etter var alle hemninger blåst bort og jeg fikk avgårde den lenge påtenkte søknaden om AFP fra nyttår. Vet ikke om det var noen sammenheng der, men jeg tar foreløpig ikke sjansen på flere like eksistensielle beslutninger. Man får passe seg for ikke å ta så store skritt at skrevet revner.

En bortgjemt avkrok i interverset