Jeg innfører i disse dager HTTPS på disse sidene. Det skjer selvsagt ikke helt uten problemer, så hvis du får skumle feilmeldinger om at sidene ikke er sikre og ugyldige sertifikater, så er det bare jeg som famler i blinde.
Ps. Jeg kontrollerer disse sidene mer eller mindre daglig,og skulle jeg noen gang oppdage at det har skjedd noe skummelt som at de for eksempel har blitt hacket på en eller annen måte, så vil tilgangen utenfra bli stoppet umiddelbart. Jeg trenger ikke en gang selv å ha tilgang til sidene for å gjøre det. Sikkerhet i så måte er også årsaken til at jeg har stoppet kommentarer og innlogging av andre brukere inntil videre. Jeg oppdaget at besøkere fra tvilsomme domener begynte å registrere seg (de ble selvfølgelig avvist, men…).
For 2 uker og 478 km siden ble V2Ken, også kalt Gyda, vekket opp av vintersøvnen oppe hos MC partner. I dag fikk hun sin første runde i Frodes MC-spa, så nå er hun så blank å fin å se til at jeg måtte montere solbriller på nesa for ikke å bli helt sveiseblind. 900en, eller Bodil som hun heter, kan også glede seg til en runde i spaet, men det skal vente til en annen dag.
For tiden kan det være en utfordring å få gå for seg selv i skogene her omkring. Koroniale smittevernsforordninger har fått folk til å trekke til nærområdene sine for å få seg litt frisk luft mellom dopapirhamstringsøktene. Og egentlig synes jeg dette er veldig bra. Jeg har alltid ment at hoveddelen av friluftslivet bør foregå i nærområdene der man bor. Men det er klart at der hvor det bor tett med folk vil det da bli tett med folk i skogen også. Og det har det blitt. Nå har jeg aldri vært særlig begeistret for å følge hovedløypene når jeg er ute på tur. Jeg går helst der det ikke finnes noen sti. Og det virker som om 99.999 % av de som går tur tenker helt motsatt. De går helst akkurat der hovedløypene går. De resterende 0.001 % er Birgitta og meg, og et par kammerater. Vi får stort sett gå alene der vi går.
Så i dag gikk turen til Geitås. Vi hadde egentlig et annet og mer bortgjemt mål i sikte når vi dro, men dro innom Geitås for å se om det var ledig, hvor vi i så fall ville slå oss ned og heller spare det andre stedet til siden. Og på Geitås var det ledig, ikke fritt for spor etter andre, men ledig. Så vi slo oss ned her for å lage oss en liten middag og nyte solen og utsikten.
Det er brannfarlige tider i skogen nå, så bålutstyr og kvistbrenner ble lagt igjen hjemme. Her ble det gasstekte pølser med lomper, rekesalat, ketchup, sennep og godt drikke til, for anledningen alkoholfritt. Men, man lar selvsagt aldri en så god anledning til å prøve noe nytt utstyr gå fra seg. Denne gangen var det en liten sak til å sette oppå en Trangia rødspritbrenner. Med denne kan man sette kjelen rett oppå brenneren. Det må vel være den minste turovnen jeg har til nå. Nei, forresten. Jeg har faktisk en som er enda litt mindre, men den får vi muligens komme tilbake til siden.
Så ble altså kaffen kokt på en ny måte i dag. Smaken var dog nøyaktig den samme som i går: Veldig god!