Aloha!

Nesten som Hawaii jo! «The Aloha Pool»
Cool!
Birgitta synes det er litt kaldt i vannet da.
Etter badet er det lunsj, for anledningen sjokolade og pils, alkoholfri må vite. Sist eg drakk noe med alkohol var nemlig på tirsdag, to gamle juleøl fra 2018 eller 2019 på 9% hver. Dagen etter var alle hemninger blåst bort og jeg fikk avgårde den lenge påtenkte søknaden om AFP fra nyttår. Vet ikke om det var noen sammenheng der, men jeg tar foreløpig ikke sjansen på flere like eksistensielle beslutninger. Man får passe seg for ikke å ta så store skritt at skrevet revner.

Skogsfrokost

Vi tok frokosten i skogen i dag. Vi synes vi er priviligerte som bor sånn til at man kan dra til skogs på beina uten å måtte benytte seg av bil eller buss. Det vil si, egentlig ikke, for det var et nokså viktig argument for at vi valgte å bosette oss akkurat her i dalen. Nærheten til naturen.

Dette kaller jeg nærfriluftsliv. Vi gikk ikke lange biten, under en kilometer. I luftlinje er det faktisk i underkant av 600 meter hjemmefra sofaen, og 100 meter opp da. Man må jo litt opp i fra dalen for å finne morgensola. Og så får man utsikt på kjøpet da. For her kan vi se flere blåner avgårde.

Dyp konsentrasjon i morgensola. Ikke alltid like lett å bevare roen når ei knute har slått krøll på seg. Og det er tross alt kaffeposen. Den MÅ opp. Like før jeg gjør kort prosess med sabelen…
Gasstekt omelett med pølser. «Hei du der bak: Fram med brødskivene! Serveringa er klar!» Birgitta tar sånn der «selfie» så hun får være med på bildet hun også. Sola steiker og utsikten er upåklagelig. Er det mulig å få det bedre en søndag morgen? Nei!

Maibad med Russin- och linscurry

Denne russin- och linscurryen slo så godt an at vi valgte å prøve å gjenta suksessen fra sist vi var her. I tillegg har det regnet mye i det siste, så badekulpen var nå på topp igjen, både med hensyn til vannstand og til temperatur. Snøværet natt til fredag med påfølgende smelting gjorde sitt til at vannet har fått tilbake sin friske temperatur. Så før matlagingen var det altså den obligatoriske håndvasken:

Skikkelig håndvask før matlagingen er viktig, særlig i disse koronatider. Her inspiserer kokken om hendene har blitt rene nok, eller om de må vaskes litt til.
Maten kokes på bål (dvs. kvistbrenner) . Litt halvfuktig ved gir ekstra bålrøyk, noe som setter en liten spiss på kosen. Det skal helst lukte røkte pølser av henda når man kommer hjem.
Dette ser jo aldeles fortreffelig ut. Må bare få kokt linsene myke nå, så er maten ferdig.
Hasselnøttene has i til slutt. De skal ikke kokes.
Godkjent!
En sånn kvistbrenner gir en liten bålkos, noe som setter en ekstra spiss på turen synes vi. Det blir ikke det samme med et gassbål, bensinbål, spritbål eller et parafinbål.
Regnvær og snøsmelting har gitt liv til bekken igjen.
Badekulpen er en liten og godt bortgjemt idyll som vi har helt for oss selv. Her har vi aldri møtt på folk.

En bortgjemt avkrok i interverset