Det er såpass lenge siden jeg tok Øyeren-rundt turen nå, og 900’en har jeg ikke ridd på siden vestlandsturen siste uka i august, så i dag var den perfekte dagen for å ta den antakelig siste Øyeren-rundt turen for i år. Veien over demningen på Solbergfoss var stengt på grunn av gravearbeide, så jeg måtte kjøre om Fossum bru for å komme rundt. Men jeg tok uansett avstikkeren ned til Solbergfossen. Det er jo liksom den som er målet på turen. Og nå var det mye vann i demningen. Det er vel bare 10-20 cm igjen til kanten før det renner over og den ene damluka var åpnet for å holde vannstanden nede. Jeg tror det er noen problemer med noen damluker lenger nedover i Glomma som gjør at de holder mest mulig vann tilbake i både Øyeren og Mjøsa. Ja, ja. Været var vakkert og selv om det var litt sleipt i svingene der asfalten var våt fordi sola ikke rekker å tørke vekk natteduggen i løpet av dagen, og der traktorer har kjørt av jordet og slengt av seg dyngevis med leire i kjørebanen, så var det en flott tur. Man må bare vite å ta det litt kuli i svingene når vi er såpass utpå høsten, selv om det ikke alltid er like lett å holde igjen på gassen når veien slynger seg i skikkelige kosesvinger, det skal innrømmes.