God jul!

Blåmeis

Det er ikke ofte det skjer, men det hender at blåmeisen våger seg bort på handa og snapper til seg ei peanøtt. Men dette er så vidt jeg husker første gangen at jeg har klart å knipse et bilde av den sittende på handa. Ikke et teknisk bra bilde, selv ikke til mobilbilde å være, men allikevel et bilde av en blåmeis på handa mi. Blåmeisen er mye mer skeptisk enn svartmeisen, dog ikke så skeptisk som kjøttmeisen. Kjøttmeisen våget riktignok en gang å snappe ei nøtt i fra handa, men da uten å lande der, et kunststykke i seg selv. For den er glad i nøtter, noe den viser veldig tydelig når jeg kaster ei nøtt bort til den. Da kvikne den til og nærmest danser av glede før den flyr ned og henter den. Det ser nesten ut til at den ikke helt tror på hva den ser. Og av og til så vimser den så lenge at en spettmeis eller en blåmeis kommer den i forkjøpet og snapper nøtta rett foran nebbet på den. Da ser den litt mulefunken ut. Litt trist.

Ja, ja. Sånn går nu livet her oppe på verandaen. Nu er det jo lillejulaften, og et bedre lutefiskmåltid venter hjemme hos lillebror i kveld. Pinnekjøttet skal vente, for det serverer han ikke før i morgen, på selveste julaften. God jul! 😊

God jul! (svartmeis)

Takk Gunnar Stålsett

Takk Gunnar Stålsett! Det varmer mitt hjerte å se at der fremdeles finnes mennesker med det moralske kompasset i orden. Kanskje har du sådd et frø som vil vokse til — og med tiden bli til ei blomstereng. Kanskje.

Vi lever i en tid der mange tilsynelatende tror at man får riktig kurs ved å holde en magnet foran kompasset.

Tåke

Sola skal være inni der ett sted, for nå skal den ha klatret over åskammen. Fugla er imidlertid på plass, om enn ikke like ivrige i dag. På dager som dette med lite sne på bakken og i trærne er det jo lett å finne mat rundt i skogen.

Spettmeis
Svartmeis
Kjøttmeisen er en skeptiker
Flaggspetten vil også smake

Og sånn så det ut når jeg kom hit klokka kvart på åtte

Ny fugl på verandaen

I dag er fugla ekstra trege. Antakelig drøyer de i det lengste med å forlate skjulet og begi seg ut i sludden som ramler ned fra himmelen. Jeg prøvde å lokke på dem ved å lage sugelyder med leppene mot baksiden av hånda. Jeg hørte noe sisik-pip som kanskje var et slags svar, men ingen fugl viste seg fram. Før det plutselig sto en liten krabat med stjerten rett i været. En gjerdesmett. Den har jeg ikke sett her på verandaen før. Og nå har det kommet flere andre til. Svartmeisen, blåmeisen og kjøttmeisen trafikkerer ivrig fram og tilbake med små nøttelaster i nebbet. Grønsisiken er også til stede, men holder foreløpig bare på med litt morgensang. Ja, nå er vi i gang med frokosten. Min består av mandariner og kaffe denne gangen, og et par honningkamfer da. Nå får vi se hva morgenen bringer.

2. søndag i advent

Snøvær. Hadde det vært ørlite mildere hadde det vært regnvær. Ganske mye regn. Og vått. Men den største forskjellen er lyset. Det blir mye lysere i skogen når den er fylt med snø. Klokka er åtte og nå hørte jeg det første fuglepipet. Så får vi se hvem som kommer til bords denne morgenen.


Det ble ikke flere bilder, både fordi det var tett snødrev av våt sne, men enda mer fordi fugla var på handa hele tida. Det var ingen vits å legge nøtter på bakken. De snødde ned på under ett minutt. Så ble det til å bruke handa som foringsbrett og stikke den ut fra fjellposen hver gang en forventningsfull svartmeis eller blåmeis tittet på meg, for så å trekke handa tilbake for å holde den sånn nogenlunde varm og tørr. Til og med en kjøttmeis våget seg bortpå for å snappe til seg ei nøtt. Kjøttmeisen er mye mer forsiktig enn svartmeisen og blåmeisen, og det er nok lurt, for i øynene på en spurvehauk eller en rev er nok den gule klumpen en lekkerbisken. Og når jeg først er inne på det, så var det en fugl på rov der i dag. Jeg så den bare i korte glimt der den jog nedover lia i krappe svinger og saltomortaler innimellom busker, trær og kratt i vill fart, men jeg er rimelig sikker på at det må ha vært spurvehauken som jaget etter en fortvilet liten småfugl – kanskje nettopp en kjøttmeis. Litt dramatikk i dag altså. Så er det bare å ønske en god søndag, den andre i advent.

En bortgjemt avkrok i interverset