CampingBrød

Det ble andre boller ja — eller et annet brød da, for å være mer presis. Campingbrød. En sånn turkjele i relativt tynt stål som blir varmet opp av en primus er ikke den ideelle bakerovn, det er helt sikkert. For å få temperaturen opp må det mye guffe til. Stålet blir stedvis rødglødende. Det blir dermed mer en grill enn en ovn.

Denne gangen forsøkte jeg å holde en mye lavere temperatur, svingte mellom 100 og 150 °C på termometeret. Jeg vet ikke hvor nøyaktig det termometeret er. Antakelig ikke særlig nøyaktig, for det sier at vann koker ved 150 °C, noe som jo bare er skrammel og tøys (jeg har bestilt et annet). Etter en halv time tok jeg brødet ut. Banketesten viste at brødet var ferdig stekt, og det var gyllent og fint i bunnen og på sidene. Toppen var imidlertid alt for lys. Jeg tok det ut av forma og la det opp ned på rista inne i kjelen i fem minutter, og det gjorde susen. Så var det bare å la det avkjøle seg i tyve minutter før den første skiva skulle skjæres. Brødet ble etter min mening så perfekt som et bakepulverbrød kan få blitt, omtrent akkurat som det ble når jeg bakte et i steikeovnen på kjøkkenet. Men dette brødet var altså laget ute i hagen i vinterlige omgivelser, i en kjele på primusen, i regnvær.

Litt mer smuldrete enn gjærbakst, men det er vel normalt for bakepulverbakst.
Fin skorpe.
Fin konsistens og passe grovt.
Fiskemannens tomatsild. Saint Agur blåmuggost. Nydelig!
Birgitta tjenestegjør som smaksdommer — resultatet er godkjent. Ja, faktisk veldig bra mener hun, noe hun jo etter min mening har helt rett i! Hun ønsker å gjøre meg til fast søndagsfrokostbaker.
Jeg kan vel ikke titulere meg bakermester, men en fornøyd campingbrødbaker er jeg i hvert fall!

Legg igjen en kommentar