Klokka ni presis brøt sola over åskammen på andre siden av dalen. Da hadde jeg sittet her i tre kvarter allerede. Frokosten, som for min del var en kopp kaffe, to mandariner og to epler, har jeg tilbragt under en klar blå og halvmørk himmel sammen med mine meisevenner, mest blåmeiser, spettmeiser og svart meiser. Kaldt? Ja. Gradestokken viste nær ti kalde når jeg dro hjemmefra. Men også et nei. Man har da gode og varme klær.

Etter at sola har steget opp har flere kommet til. Kjøttmeis, trekryper, flaggspett og et ekorn. Grønsisiken er også her. Jeg kan høre den, og jeg har sett en, men de har ikke vært bortpå brettet ennå. Noen gråsisik sang en liten trudelutt i det de fløy forbi. De kommer sikkert innom etter hvert.