Olebua på Olestøylen

Som avrunding på turen, og for Birgitta sin del starten på sommerens ferie, har Birgitta ordnet med tre netter på Olestøylen. Den ligger en mils vei innover en grusvei fra Beitostølen, eller egentlig fra Myhre gård like nedenfor Beitostølen.

Det er Myhre gård som leier ut Olebua. De driver også med mye annet, blant annet hesteridning, så Birgitta bestilte også ridetur inn i fjellet for oss (desverre ingen bilder fra det). Siden jeg aldri før har sittet på en hest, knapt tatt på en, skulle det være en introduksjon ettermiddagen før turen. Vi trodde det betydde noen runder i ridehallen for å lære hvor gass, brems og blinklys og sånn er på hester, men nei, etter først å ha striglet og børstet hesten, og skrapet hover, salet på og satt på hodelag bar det på tur rett til skogs. Først på grusvei, så på smale stier der man fikk tygge granbar og med bratte bakker opp og ned i myrete og steinete terreng. Sjelden har jeg hatt så mye gøy på en gang. Og dagen etter møtte vi opp klokka halv ti sammen med to andre som hadde kommet helt fra Fredrikstad for en heldagstur på hesteryggen som faktisk gikk til Olebua der vi bor og tilbake. Og ved Olebua ble det nisterast med bålkos. En flottere avrunding på Jotunheimstieventyret kan jeg vanskelig tenke meg. Og i dag har vi badet i Olevann så vi skal være rene og pene til hjemturen i morgen. Siden 4. juni er dette den første dagen jeg har holdt meg i ro. Ellers har jeg gått hver dag, bortsett fra de to siste hvor jeg har ridd på hest. Det siste er kanskje ikke så slitsomt for føttene, men desto mer for ryggen, baken, hofter og skritt. Har stiftet bekjentskap med noen nye muskler ja.

Birgitta
Meg