I dag tar jeg meg opp langs Leirelva og besøker alle broene. Her kl 07:30 ved Borgen bro på Åkrane.

I det jeg dro fra Borgen bro kom ei gråhegre flygende, den første jeg har sett i år. Klokka er nå 07:45 og jeg er kommet til Leirsund bro. Her treffer jeg en kammerat som har tilbragt natten i ei hengekøye nede i ei ravine. Der hadde han nærkontakt med kattugle.

Klokka er nå 08:20 og jeg står under Frogner bro.

08:35, E6 krysser Leira her. Her holder ei strandsnipe til.

Klokka 08:50 har jeg kommet til Tveiter bro der Gjerdrumsveien krysser Leira. Her synger rødvingetrosten, gråtrosten, måltrosten rødstrupa, bokfinken, trepipelerka, løvsangeren, grønsisiken og sikkert flere. Og her er det hvitveis, hestehov , vårkål (tror jeg) og en blå jeg må høre med ekspertisa (Birgitta) om hva er.

Ekspertisa vet faktisk ikke hva den blå blomsten er. Men nå er jeg ved broa over Kråkfoss og klokka er 09:30. Kråkfoss er flott på så stor vannføring.

Rett før 10:00 er jeg ved Eiksvad bro. Her synger ei rødstrupe vakkert. Var det opp til sangen burde den hete sølvstrupe. Måltrosten synger i det fjerne. Og gulspurven sitter og teller til syv oppat og oppat igjen.

Klokka er 10:20 og nå er det Homledalsbroa som besøkes. Så langt oppe i Leira blir det en del kjøring på grusveier, men det et fint å få trent litt på det også. Ned den strømmen i bakgrunnen var det noen kammerater som kom svømmende for mange år siden – etter en kanovelt midt i stryket. Det var ikke fult så stor vannføring da, men litt var det. Jeg padlet alene i min kano og slapp å svømme da. Jeg var vant til å padle stryk, både med kano og kajak og så akkurat hvor fella lå og hvordan den skulle takles ?

10:55 og Låkedalen bro.

Klokka 11:15 er det Kringler bro sin tur. Dette er kanskje det fineste stedet du får se av Leira langs veien. Fossen er også fin på lav vannføring, men nå er den imponerende. Her synger minst to svarthvit fluesnappere i landskapet.

Klokka 11:45 står jeg på den gamle broa der Breensvegen krysser Leira. Ved siden av og høyt der oppe er den nye broa som tar E16 over elva. Løvsanger, gulspurv og munk holder meg med selskap.

Hva denne broa heter aner jeg ikke, men den hjelper i hvert fall de som kommer langs Slettmovegen over Leira. Klokka har blitt 12:10 og det et varmt og godt. Her et vannet så klart at jeg tar sjansen på å drikke det. Jeg er tørst og har ikke mere kaffe igjen, så det får gå som det går. Det et jo ikke særlig mer bebyggelse motstrøms heller. Akkurat når jeg kom hit syntes jeg at jeg hørte en fossekall bak elvebruset. Det kunne godt ha stemt, for oppunder broa er det et digert fossekallreir. Men det viste seg å være ei vintererle. Koselig fugl som jeg ikke får selskap av ofte. Vintererla ser ut som ei linerle som er gul fer linerla er hvit og med ekstremt lang stjert som den gjerne vipper opp og ned når den sitter.

Og selv om elva egentlig har gått over til å hete Åklangselva her ved Skjerva bro, synes jeg den hører med i samlinga. Det er jo tross alt samme vannet so renner i begge elvene.

Det er egentlig ei bro til (hvis vi ser bort fra gang- og jernbanebroer), men den kommer man ikke til uten bomnøkkel. Det er broa like ovenfor Leirsjøen der Hadelandsdrapene fant sted på begynelsen av 80-tallet.

Da er broturen slutt og klokka har akkurat passert ett, så det er bare å fyre opp Tom Waits i hjelmen og sette kursen hjem igjen – jeg velger meg albumet Heartattack and Wine.

Jeg må nesten ha med den flotte utsikten over Gran der nedturen fra Romeriksåsen starter.