Av og til, sjeldnere med åra dessverre, våger jeg meg ut i vinternatten for å sove i sovepose under en presenning eller som denne gangen i en enkel gapahuk. Det er altså nokså nøyaktig to år siden sist, og nå klarte endelig en kammerat å hale meg ut på trugetur til en interessant liten naturflekk et stykke nord i Romeriksåsene. Der ligger nemlig det lille naturreservatet Rinilhaugen. Mesteparten er gammel granskog, kanskje ikke så severdig i seg selv. men området er temmelig ulendt og utilgjengelig med stup og juv på flere hold. Og innenfor et forholdsvis lite område får man mer eller mindre 360 graders utsikt til sammen der man ser langt avgårde over skogkledde åser og daler. Været var solrikt og mildt, natten stjerneklar med nymåne. Slike netter legger himmelen seg som et svart lokk over landskapet, der stjernene ser ut som tusenvis av små nålehull som slipper lyset igjennom. Det er ikke lov å brenne bål i Rinilhaugen naturreservat, men vi hadde med oss parafin og gass. God mat både til middag og frokost ble det. Og søndagsværet var verdig den flotteste påske. Ikke mulig å få det bedre tror jeg.