Kategoriarkiv: Overnattingstur

Nærfriluftsliv

Endelig ei ideell natt for overnatting ute i skogen. Natta mellom fredagen og lørdagen var både stille og stjerneklar, og temperaturen krøp ned mot -8 °C på det kaldeste, så tørt og fint altså. Jeg vurderte å bare sette opp et tarp, men synes jeg har fått brukt det nye enmannsteltet mitt så lite at jeg ville prøve det. Middagen ble tilberedt over åpen flamme. Stedet er ikke lange biten hjemmefra, kanskje 3 km å gå, men så skal man ikke gå mange hundre meterne hjemmefra her før man er ordentlig ute i skogen. Når man har bodd et sted i noen år, og hvis man er nysgjerrig av natur, så finner man etterhvert fram til fine hemmelige steder hvor det knapt ferdes noen andre enn en selv. Jeg hadde valgt et sånt sted for min lille tur.

Sekken ble pakket i en fei. Når sekken i tillegg er stor (120 liter) blir man nok litt ukritisk med hensyn til hva man putter oppi. Vekta endte til slutt på 33 kg, ei grei nok bør og fin trening.
Så da er det bare å legge i vei. 300 meter fra dørstokken starter skogen.
Tærudtjerna passeres ved solnedgang, cirka klokka kvart over seks.
Det er faktisk snø i marka. Ikke skiføre akkurat, men snø.
Ikke langt igjen nå. Nå begynner mørket å falle på, men fremdeles er det mer enn nok lys til å gå uten lykt.
Når teltet er slått opp er det såpass mørkt at det er praktisk med kunstig lys.
Bålet er tent og kosen er i gang. Ikke mye fotolys nå. Å sitte helt alene i skogen under en stjerneklar himmel ved et brennende bål er en sterk opplevelse. Det oppstår en slags spenning mellom meg og bålet og stjernene der ute. Jeg føler på en måte at jeg smelter sammen med universet. Dette må oppleves for at man skal forstå det.

Som nevnt krøp temperaturen ned mot -8 °C. Det er ikke noe særlig varmere inne i teltet enn ute, særlig fordi jeg sørger for god lufting for at ikke alt skal rime ned i løpet av natta. Komfort-temperaturen til soveposen ligger rundt 0 °C, men jeg har rigget meg med en quilt over soveposen. Quilten er beregnet til å henges under hengekøya mi for å isolere mot kulde, men jeg bruker den nå som ei dyne inne i teltet. Under meg har jeg en luftmadrass med relativ dårlig R-faktor (isolasjon mot kulde). Men oppå denne har jeg lagt et reinskinn. Jeg koste meg gjennom hele natta til langt ut på formiddagen og frøs ikke et eneste sekund, vel bortsett fra den ene gangen jeg måtte ut av teltet for å slå lens da.

Morgensol
Lav sol gir lange skygger.
En quilt oppå soveposen
Et reinskinn og luftmadrass under soveposen.
Frokosten er fortært for lenge siden, men jeg blir såpass lenge her, så når leiren er revet er det faktisk på tide med lunsj. Stekt falukorv.
Og litt godt drikke.

Forsommerens plan

Rondanestien ( grønn/rød) og Jotunheimstien (lilla)

Rett etter at jeg kom hjem fra turen langs Jotunheimstien i fjor kjøpte jeg en ny kartbunke, denne gangen for Rondanestien. Jeg har nå fått oversikt over hele ruta med en hel del overnattings-muligheter som ligger langs ruta. Planen er å gå denne stien i juni i år, omtrent på samme tid som jeg gikk Jotunheimstien i fjor. Det gjenstår en hel masse detaljplanlegging, men ruta er nå klar. Det er den grønne streken på kartet. De tre røde strekene er (sydligst) en midlertidig omlegging av stien på grunn av veiarbeider på riksvei 3 og riksvei 25 som skal være ferdig senest 1. november i år, (midterst) en alternativ rute mellom Øyungshytta og Djupslia om man ønsker å bryte denne etappen ned i to eller tre dagsetapper og (nordligst) en alternativ rute mellom Bjørnhollia og Dørålseter som går over Høgronden hvis topp rager 2115 meter over havet. Hovedruta går vest for Høgronden via Langglupdalen og Bergedalen. Høgronden kan også gjøres som en dagstur fra Dørålseter. Om det blir noe av får vi se. En tur opp til 2115 meter over havet krever finvær for at det skal være noen vits i.

Den lilla streken er forøvrig Jotunheimstien, altså den som jeg gikk i juni i fjor (fra Oslo til Råbjørn nord i Romeriksåsene er Jotunheimstien også grønn i dette kartet fordi de har felles trase og Rondanestien ligger her oppå Jotunheimstien). Rondanestien er grovt regnet 450 km lang, altså cirka 100 km lengre enn Jotunheimstien.

Hele ruta, Fra start til mål

Fra start…

Nå har jeg lagt over hele GPS-loggen i kartet, så nå kan ruta studeres i detalj. Jeg har ryddet litt i ruta så man slipper å se hver lille pause for drikking og annet man må gjøre underveis, men jeg har tatt med noen avstikkere jeg har gjort langs ruta.

OBS! Nettadressen for kartet er endret. Nå slutter den på flangset i stedet for jotunheimstien, altså:
https://eur-share.inreach.garmin.com/flangset

…til mål

Olebua på Olestøylen

Som avrunding på turen, og for Birgitta sin del starten på sommerens ferie, har Birgitta ordnet med tre netter på Olestøylen. Den ligger en mils vei innover en grusvei fra Beitostølen, eller egentlig fra Myhre gård like nedenfor Beitostølen.

Det er Myhre gård som leier ut Olebua. De driver også med mye annet, blant annet hesteridning, så Birgitta bestilte også ridetur inn i fjellet for oss (desverre ingen bilder fra det). Siden jeg aldri før har sittet på en hest, knapt tatt på en, skulle det være en introduksjon ettermiddagen før turen. Vi trodde det betydde noen runder i ridehallen for å lære hvor gass, brems og blinklys og sånn er på hester, men nei, etter først å ha striglet og børstet hesten, og skrapet hover, salet på og satt på hodelag bar det på tur rett til skogs. Først på grusvei, så på smale stier der man fikk tygge granbar og med bratte bakker opp og ned i myrete og steinete terreng. Sjelden har jeg hatt så mye gøy på en gang. Og dagen etter møtte vi opp klokka halv ti sammen med to andre som hadde kommet helt fra Fredrikstad for en heldagstur på hesteryggen som faktisk gikk til Olebua der vi bor og tilbake. Og ved Olebua ble det nisterast med bålkos. En flottere avrunding på Jotunheimstieventyret kan jeg vanskelig tenke meg. Og i dag har vi badet i Olevann så vi skal være rene og pene til hjemturen i morgen. Siden 4. juni er dette den første dagen jeg har holdt meg i ro. Ellers har jeg gått hver dag, bortsett fra de to siste hvor jeg har ridd på hest. Det siste er kanskje ikke så slitsomt for føttene, men desto mer for ryggen, baken, hofter og skritt. Har stiftet bekjentskap med noen nye muskler ja.

Birgitta
Meg

Sikkilsdalshøa II

Siden hverken Birgitta eller jeg har fått se utsikten fra Sikkilsdalshøa tok vi like godt turen opp dit i dag. Og det må jeg si at det er en viss forskjell på å stå her i solskinn og klarvær i stedet for inni en tåkedott som i går. Her ser vi vel mesteparten av den sør-norske fjellverdenen, Jotunheimen, Rondane, Trollheimen, Dovre…
Gjende midt i bildet

Epilog

Endelig en velfortjent øl (sensurert) god drikke. Og endelig har jeg fått orden på trynet (det glattraka sleipe trynet er nå et tilbakelagt stadium, må jo passe på å ligne på passbildet mitt)

Nå kan ferien begynne
Ølkjøreren