Kategoriarkiv: Natur

Nei, sommeren er ikke slutt

Med tjue grader og sol fra skyfri himmel er denne dagen flott for en laaang ridetur på Gyda. Her er vi kommet opp på Hadelandsåsen ved Skjerva, klokka er nå halv fem og det er tid for lunsj, pasta og kylling med squash.

På Hadelandsåsen ved demningen mellom Skjellbreia og Skjerva

 

Pasta og kylling med squash

 

Lunsj med flott utsikt

___________________________________________________________________________

Og her gikk turen:

30 mil rundt Romeriksåsene, Nordmarka, Krokskogen og Tyrifjorden
Slik det ville se ut om du hang i en fallskjerm høyt over Oslofjorden utenfor Moss

Kong vinter er på frammarsj

Vinteren er i anmarsj. Det kan vi se nå med egne øyne på vår rundtur i et uveisomt og spennende skogområde, Skotjernfjellet naturreservat. På toppen av Skotjernfjell kan vi se Norefjell og det jeg tror må være Vassfaret, og hva skuer våre øyne? Store områder er dekket med snø! Hvit som…som, ja, som nysnø! Høsten er på hell. Trugene kan snart graves fram fra garasjen – håper jeg. Og snart skal jeg i gang med å prøve å håndtemme meisflokken som nok har funnet sammen igjen her oppe i skogen (jeg har jo alt tjuvstartet foringa av dem da – og det ser de ut til å like).

Håkon nyter utsikten vestover fra Skotjernfjellet. I det fjerne synes Norefjell og det jeg antar er Vassfaret med nysnø. Ikke lett å se på bildet da.

Fjorten på topp

Ti på topp har fått fire bonusturer i år. En av dem er Eidsvolls høyeste fjell, Skreikampen på vestsida av Mjøsa. Det er verdt å utkjempe den kampen det er å ta seg opp hit til 698 meter over havet – uavhengig om du deltar i Ti på topp-kampen eller ikke (knas knas 😝) Utrolig at jeg får ha dette stedet helt for meg selv på en dag som dette.

Fri som Frode

Du også

Skreikampen byr på en flott og luftig utsikt

Marifjell og Klofjell

Det blir mange turer i disse Ti-på-topp-tider, og i går ble det fire turer, to på formiddagen og to på ettermiddagen. Romerike sin ti-på-topp som jeg er med i, har nok ikke landets mest spektakulære toppturer med utsikt over snødekte fjelltopper og havutsikt over skjærgårder med hundrevis av små  holmer og skjær, men noen av turene byr allikevel på en utrolig flott utsikt, i hvert fall til å være på Romerike. En av disse toppene er Marifjell som stikker 717 meter over havet, noe som må sies å være en ganske respektabel høyde i disse områdene, Nannestads høyeste, Akershus 5. høyeste. Vel, det er ikke jo mye utsikt å se fra bakkenivå her oppe, men våger man seg opp stigene i det vesle utsiktstårnet de har satt opp blir man løftet over tretoppene – og da er det en praktfull utsikt 360 grader rundt. Så dette er definitivt en av turene man bør unne seg.

Tårnet er kanskje noe luftig for de med ekstrem høydeskrekk, men holder man blikket stivt festet på trinnene i stigen og tar seg oppover de 5-6 meterne ett trinn av gangen går det fint. Man skal tulle mye hvis man skal klare å ramle ned her.

Birgitta skuer nordøstover mot nordenden av Hurdalssjøen.

Utsikten nordvestover. Vannet i bakgrunnen er vel Vassbråa som ligger halvveis over mot Hadeland.

Fra Vikkelihytta til Marifjell er det vel 4,5 km i flott terreng langs fine slake stier. Klofjell ligger bare litt over 2 km fra Vikkelihytta, og selv om toppen er rundt 50 meter lavere med sine 665 meter over havet, er det adskillig brattere å gå opp dit. Premien er at man har lange strekker med flott utsikt, ofte både østover og vestover. Vi tok turen opp dit i samme slengen og fikk en flott fjellkveldstemning. Selv om Klofjell er lavere enn Marifjell er det Klofjell som gir mest følelse av å være på høyfjellet. Begge turene kan gjøres i samme slengen, i underkant av halvannen mil til sammen fra parkeringen ved Vikkelihytta.

Kvelden senker seg over Klofjell

Vi skulle tatt med oss hengekøyer og soveposer.

Vippestein og orremyr

Den siste biten var temmelig ulent – skulle nesten tro jeg var i Østmarka. Og det er akkurat det jeg er. Langt syd. Nede i dalen vest for Kristenseteråsen. Der ligger en kjentmannspost ved ei stor steiblokk som man tror kanskje har vært et grensemerke. Blokka ruver tre meter over bakken og man kan lure på om den vil vippe om man står på det høyeste. Det gjør den ikke, i hvert fall ikke med min vekt. Men den ruger på seg om jeg gynger opp og ned. Uansett er det fint å sitte der på den øverste knatten tre meter over bakken og nyte frokosten som jeg har tatt med hit for anledningen. Noe sen frokost – klokka er kvart på to. Fin utsikt over de nærmeste omgivelsene. Og maurfritt er det også. Men ikke myggfritt. Fuglesang jeg har hørt: fuglekonge, løvsangere, bokfink, grønsissik, trepipelerke og granmeis.

Den 3 m høye blokka vil ikke vippe når jeg står der oppe øverst til høyre og gynger, men den rugger på seg.

Senere på dagen, nærmere bestemt 17:50 tas lunsjpakken fram ved Orremåsan i Gaupesteinsmarka. Sen frokost gir sen lunsj – sånn går det når man ikke kommer seg opp før klokka ni på formiddagen. Orremåsan er visstnok sikker spillplass for orrfugl, men det er ikke det jeg er ute etter nå. Det er nok heller kjentmannsposten som står her. Her har det vært treningsleir under krigen for gutta på skaugen og også slipplass. Skal jeg rekke middag før jeg legger meg må jeg visst skynde på. Det er et stykke å gå, og deretter en god kjøretur hjem. Utrolig varmt i dag. Mangeogtyve grader. Og fordi jeg kjører Vulcanen er jeg ikke akkurat tynnkledd…

Orremåsan, Gaupedteinsmarka

No lauvast det i li…

Klokka har passert syv for 10 minutter siden – det går mot kveld i skogen