Kategoriarkiv: Småsnakk

Spinn

Nød? Neeh!

«Nød lærer naken kvinne å spinne» heter det visst i et gammelt ordtak — som antakelig har gått ut på dato. Men jeg har vridd litt på det gamle ordtaket for å søke å bevare det: «I ferietid søker kvinne å spinne». Spinne har hun jo kunnet lenge, men som lærer har man så lite tid og overskuddsenergi i hverdagen at man ikke tar seg tid til sånt. Når det er julefri derimot, da kan man ha nok tid til å kjede seg såpass at man finner fram gamle kunster. Her er det moskusull som spinne til garn for ei venninne.

Å kjede seg nå og da er forøvrig etter min mening en viktig aktivitet for det kreative menneske.

Takk Gunnar Stålsett

Takk Gunnar Stålsett! Det varmer mitt hjerte å se at der fremdeles finnes mennesker med det moralske kompasset i orden. Kanskje har du sådd et frø som vil vokse til — og med tiden bli til ei blomstereng. Kanskje.

Vi lever i en tid der mange tilsynelatende tror at man får riktig kurs ved å holde en magnet foran kompasset.

På direkten fra Verandaen

Klokka ni presis brøt sola over åskammen på andre siden av dalen. Da hadde jeg sittet her i tre kvarter allerede. Frokosten, som for min del var en kopp kaffe, to mandariner og to epler, har jeg tilbragt under en klar blå og halvmørk himmel sammen med mine meisevenner, mest blåmeiser, spettmeiser og svart meiser. Kaldt? Ja. Gradestokken viste nær ti kalde når jeg dro hjemmefra. Men også et nei. Man har da gode og varme klær.

Solopogang
Svartmeis
Oii! Peanøtter!

Etter at sola har steget opp har flere kommet til. Kjøttmeis, trekryper, flaggspett og et ekorn. Grønsisiken er også her. Jeg kan høre den, og jeg har sett en, men de har ikke vært bortpå brettet ennå. Noen gråsisik sang en liten trudelutt i det de fløy forbi. De kommer sikkert innom etter hvert.

Tør jeg det her da? Blåmeiser er litt mer skeptisk.
Njaaa… er kanskje ikke så farlig allikevel?
Ha ha. Der fikk jeg meg en godbit ja.
Hva foregår her da?
En flaggspett er tydelig interessert. Den røde flekken i nakken viser at det er en mann.
Spettmeisen hamstrer gjerne nøtter til senere bruk.
Jeg tar ei til med det samme

venter nå på april

Snøen er i anmarsj — det skal visst snø på mandag — og jeg har allerede vært ute og smakt litt på is her og der på veien, så i dag bestemte jeg meg for at Gyda fikk få seg en rundvask og så settes på bås. Nå er det bare ho Birgitta igjen her, men hun skal slippe å settes i vinteropplag. For hvem skulle i så fall ha fikset middag til meg da?

Nesten et halvt år til vi møtes igjen…sukk!!!
27633 km nå, 24000 når jeg kjøpte henne i sommer. 363,3 mil har vi fått sammen til nå.

360 mil på Gyda, 820 på Bodil. Til sammen har det altså blitt ca 1200 mil i sommer — omtrent 2/3 av avstanden fra nordpolen til sydpolen, eller 1/3 av avstanden rundt jordkloden.

Da er det bare å sette seg og tvinne tommeltotter igjen — fram til i april omtrent. Finnes det noen trøst for en stakkar?

Rundt Romeriksåsene og Nordmarka

Jeg syntes jeg hørte Gyda vrinske under presenningen da jeg var ute og dusjet i hagen klokka kvart over fire i morges. Hun hadde vel kjent av morgentemperaturen at det var klart vær og skjønte at det ville bli sol og finvær utover dagen. Så jeg lot meg inspirere og i 9-tida bar det avsted med oss. Heldigvis har jeg varme klær og hansker med elektrisk oppvarming, så temperaturen var ikke noe problem sånn sett. Siden jeg skulle litt opp i høyden måtte jeg bare være oppmerksom på fallende temperatur med fare for is der veien var våt. Veiene er jo stort sett tørre på dager som dette, men flekkvis kan det nok være vått, så man får kjøre med øya oppe og i hovedsak rettet framover.

Turen gikk opp på østsida av Romeriksåsene opp til Vålaugmoen (Maura) og videre langs Gamle Hadelandsvei over til Gran. Etter en runde rundt Jarenvannet gikk det over mot Randsfjorden langs den koselige veien Ringdalslinna-Helgumdalen-Molinna. Deretter videre sørover til Jevnaker. Derfra gikk det omveien over Åsbygda og Haugsbygd før jeg tok av ved Klekken mot Hønefoss. Jeg pleier ofte å kjøre den veien fordi den har en del flotte landskap å se på. Veien over Eggemoen er raskere, men dørgende kjedelig. Fra Hønefoss gikk turen sørover og ut til den lange sletta vest for Steinsfjorden. Jeg vet ikke om den har noe navn, men vi kalte den Steinsletta den gangen jeg bodde på Hønefoss. Midt på Steinsletta tok jeg av til venstre på Vollgata og fulgte denne til der den ender i Åsaveien. Denne tok jeg til høyre og fulgte den langs østsida av Steinsfjorden til Sundvollen der Gyda ville ha litt Esso å drikke. Her kjøpte jeg med meg en 190 grams hamburger med ost og bacon og absolutt alt tilbehør for å ta med til lunsj oppe på utsiktsplassen som ligger ved veien mellom Nestunellen og Skaret. Etter lunsjen tok jeg veien videre ned til Skui hvor jeg tok av mot Bærums verk og Kolsås. Deretter fulgte Bekkestua, Smedstad, Sinsen og så opp til Gjelleråsen hvor jeg tok en tur gjennom tunnellen mot Nittedal for å la Gyda sin kraftige basstemme riste løs de siste hamburgerrestene som måtte ha satt seg fast mellom tennene under lunsjen. Ved utløpet av tunnellen bar det til høyre med ren tanngard bort til Solbergveien. Så over til Essoen på Kjellerholen hvor Gyda fikk toppet opp tanken sin. En flott høsttur ble det, med skogen i høstens farger mot blå himmel. Høstfargene holder seg faktisk godt ennå.

Første stopp er på Gamle Hadelandsvei ved Skjerva. Jeg antar vel at badesesongen er over for de fleste, men de har latt stupebrettet ligge der i fall noen får lyst på en dukkert. Selv om det frister tror jeg termosen med varm kaffe passer bedre i forhold til pågående aktivitet (som altså er motorsykkeltur i fall du skulle ha glemt det).
Det er skikkelig driv i fossen. oppunder brua der kan man få gratis rygg og skuldermassasje.
Den som hadde ei hytte som den der…
Det der kalles is.
Skjerva ligger ca 400 meter over havet. Is er ikke særlig kompatibelt med motorsykkelkjøring, og jeg skal enda 100 høydemeter til før det bærer nedover. Med Gyda er stødig og jeg holder lav fart der det er eller kan være is, så dette går bra.
Turen ned gikk helt uten is-overraskelser og -problemer og neste kafferast er ved Jarenvannet.
Gran har mye flott landskap.
Samme sted tilbake mot åsene jeg kom over.
En liten stopp langs veien ned fra Klekken mot Hønefoss for å se på snødekte Norefjell. Vinteren er i anmarsj, det er sikkert.
Lunsj ved utsikten langs veien opp mot Sollihøgda.
190 gram hamburger, eplejuice og kaffe.
Tyrifjorden, Holleia og Norefjell. Holleia var yndlingsområdet for fisking og turgåing for kammeraten min John Harald og meg. Der har vi tatt mye abbor! Dessverre døde John Harald rett etter årtusenskiftet, bare 40 år gammel.
Samme sted nedover mot Holsfjorden. Åsene på andre siden av fjorden hører til Finnemarka.