Alle innlegg av Frode

2 °C

I dag tok jeg med termometer for å måle vanntemperaturen i badekulpen. Det ble 2 °C, akkurat passe for et bad i slutten av mars. Birgitta sang en trestrøken C der nede i kulpen, knapt hørbar for mine gamle ører, selv om de ikke har falt av ennå. Hun hentet også fram noen for anledningen passende nordnorske gloser (hvor har hun lært dem?), antatt for at jeg skulle føle meg som hjemme. Vi har ikke noe bilde fra turen, for kameraet lå igjen hjemme. Men jeg tar likegodt nå og knipser et bilde herfra, altså i hagen hvor jeg sitter akkurat nå. Jeg synes det passer til.

Under epletreet i dag

badesesongen er åpnet

Det er mange tegn i tiden som sier at en ny sommer er på gang allerede. Forbudet mot bålfyring ble fremskyndet fra 15. april til i dag, så bålene turkamerat Håkon og jeg hadde på overnattingsturen i telt fra fredag til lørdag var muligens vårens siste. Vi snakket om det. Det var såpass tørt i skogbunnen at vi måtte lete litt etter egnet bålplass. Og skjæra er godt i gang med redebygging i ei lita gran vi har i bakhagen her. Rødstrupa tripper rundt i hekken på jakt etter insekter. Flaggspetten trommer på «lokket» på toppen av kraftmasta. Og mens vi fremdeles lå i senga i morges og tittet ut på trærne i bakhagen her, er jeg sikker på at jeg så en blåmeis som fløy målbevisst i retning av fuglekassa som henger på nordveggen. Så naturen har våknet til liv. Og i dag åpnet også en annen sesong. Badesesongen! Egentlig skulle vi, altså Birgitta og jeg, bare rusle en tur skogleies til vår hemmelige lille badekulp og koke oss litt kaffe. Men når jeg så hvor krystallklar og fin kulpen var, så var det rett og slett umulig å la være å hoppe uti. Hvor varmt vannet er vet jeg ikke, men det er i hvertfall ikke kaldere enn 0 °C. Antakelig er det ikke særlig varmere heller. Friskt og godt smeltevann!

Kald i huden, varm i hugen.

Nærfriluftsliv

Endelig ei ideell natt for overnatting ute i skogen. Natta mellom fredagen og lørdagen var både stille og stjerneklar, og temperaturen krøp ned mot -8 °C på det kaldeste, så tørt og fint altså. Jeg vurderte å bare sette opp et tarp, men synes jeg har fått brukt det nye enmannsteltet mitt så lite at jeg ville prøve det. Middagen ble tilberedt over åpen flamme. Stedet er ikke lange biten hjemmefra, kanskje 3 km å gå, men så skal man ikke gå mange hundre meterne hjemmefra her før man er ordentlig ute i skogen. Når man har bodd et sted i noen år, og hvis man er nysgjerrig av natur, så finner man etterhvert fram til fine hemmelige steder hvor det knapt ferdes noen andre enn en selv. Jeg hadde valgt et sånt sted for min lille tur.

Sekken ble pakket i en fei. Når sekken i tillegg er stor (120 liter) blir man nok litt ukritisk med hensyn til hva man putter oppi. Vekta endte til slutt på 33 kg, ei grei nok bør og fin trening.
Så da er det bare å legge i vei. 300 meter fra dørstokken starter skogen.
Tærudtjerna passeres ved solnedgang, cirka klokka kvart over seks.
Det er faktisk snø i marka. Ikke skiføre akkurat, men snø.
Ikke langt igjen nå. Nå begynner mørket å falle på, men fremdeles er det mer enn nok lys til å gå uten lykt.
Når teltet er slått opp er det såpass mørkt at det er praktisk med kunstig lys.
Bålet er tent og kosen er i gang. Ikke mye fotolys nå. Å sitte helt alene i skogen under en stjerneklar himmel ved et brennende bål er en sterk opplevelse. Det oppstår en slags spenning mellom meg og bålet og stjernene der ute. Jeg føler på en måte at jeg smelter sammen med universet. Dette må oppleves for at man skal forstå det.

Som nevnt krøp temperaturen ned mot -8 °C. Det er ikke noe særlig varmere inne i teltet enn ute, særlig fordi jeg sørger for god lufting for at ikke alt skal rime ned i løpet av natta. Komfort-temperaturen til soveposen ligger rundt 0 °C, men jeg har rigget meg med en quilt over soveposen. Quilten er beregnet til å henges under hengekøya mi for å isolere mot kulde, men jeg bruker den nå som ei dyne inne i teltet. Under meg har jeg en luftmadrass med relativ dårlig R-faktor (isolasjon mot kulde). Men oppå denne har jeg lagt et reinskinn. Jeg koste meg gjennom hele natta til langt ut på formiddagen og frøs ikke et eneste sekund, vel bortsett fra den ene gangen jeg måtte ut av teltet for å slå lens da.

Morgensol
Lav sol gir lange skygger.
En quilt oppå soveposen
Et reinskinn og luftmadrass under soveposen.
Frokosten er fortært for lenge siden, men jeg blir såpass lenge her, så når leiren er revet er det faktisk på tide med lunsj. Stekt falukorv.
Og litt godt drikke.

CampingBrød

Det ble andre boller ja — eller et annet brød da, for å være mer presis. Campingbrød. En sånn turkjele i relativt tynt stål som blir varmet opp av en primus er ikke den ideelle bakerovn, det er helt sikkert. For å få temperaturen opp må det mye guffe til. Stålet blir stedvis rødglødende. Det blir dermed mer en grill enn en ovn.

Denne gangen forsøkte jeg å holde en mye lavere temperatur, svingte mellom 100 og 150 °C på termometeret. Jeg vet ikke hvor nøyaktig det termometeret er. Antakelig ikke særlig nøyaktig, for det sier at vann koker ved 150 °C, noe som jo bare er skrammel og tøys (jeg har bestilt et annet). Etter en halv time tok jeg brødet ut. Banketesten viste at brødet var ferdig stekt, og det var gyllent og fint i bunnen og på sidene. Toppen var imidlertid alt for lys. Jeg tok det ut av forma og la det opp ned på rista inne i kjelen i fem minutter, og det gjorde susen. Så var det bare å la det avkjøle seg i tyve minutter før den første skiva skulle skjæres. Brødet ble etter min mening så perfekt som et bakepulverbrød kan få blitt, omtrent akkurat som det ble når jeg bakte et i steikeovnen på kjøkkenet. Men dette brødet var altså laget ute i hagen i vinterlige omgivelser, i en kjele på primusen, i regnvær.

Litt mer smuldrete enn gjærbakst, men det er vel normalt for bakepulverbakst.
Fin skorpe.
Fin konsistens og passe grovt.
Fiskemannens tomatsild. Saint Agur blåmuggost. Nydelig!
Birgitta tjenestegjør som smaksdommer — resultatet er godkjent. Ja, faktisk veldig bra mener hun, noe hun jo etter min mening har helt rett i! Hun ønsker å gjøre meg til fast søndagsfrokostbaker.
Jeg kan vel ikke titulere meg bakermester, men en fornøyd campingbrødbaker er jeg i hvert fall!

Sotbrød

Pippi Langstrøme er min barndoms helt, og hun sa en gang: «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.» (som jeg nå har gjort til mitt motto). Ja, egentlig skulle det jo ikke bli sot da, men det ble det, så derfor har jeg bakt et sotbrød.

Det har seg slik at jeg for et par uker siden, mens Birgitta var langt nede i Sydhavet sammen med sin mor, så prøvde jeg ut denne oppskrifta på brød med bakepulver. Jeg stekte brødet i en vanlig steikeovn, og det ble veldig bra. Så bra at jeg tenkte at dette må da være greit å få minst like bra i en kjele på primusen. Så da var det bare å gå i gang. Oppskrifta er veldig enkel:

  • 150 g fint hvetemel
  • 50 g grov sammalt hvete
  • 1 toppet ts bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • 150 g skummet melk
  • 1 ss (20 g) smør
  • 1 ss honning, sirup eller lignende

Bland først det tørre. Melk, honning og smør varmes til smøret smelter (ikke varmere). Bland vått og tørt og lag en løs deig. Strø over litt mel når du samler den til en klump slik at den ikke klistrer seg til alt mulig. Ikke bearbeid deigen for lenge. Bakepulveret virker bare en viss tid, så vær noenlunde rask. Trykk deigen flat i en ca. 10 cm x 15 cm form. Stek i 30 minutter ved 200 °C.

Klar til steking. 200 °C i 30 minutter.

Ovnen har jeg varmet opp på forhånd. Så da er det bare å trykke hele greia inn i kjelen som har blitt gjort om til en steikeovn.

Ovnener allerede varmet opp, så her er det bare å hive inn forma og sette på lokket.
Så er det bare å tilsette 30 minutter med tålmodighet.
Jeg har til og med ordnet med et termometer i lokket.
Det luktet litt brent de siste 3-4 minuttene. Da skulle jeg nok ha røsket ut brødet med en gang, men jeg valgte å vente de foreskrevne 30 minuttene.
Det var undersida som fikk gjennomgå mest.

Selv om det ble sotbrød, så smakte det faktisk veldig godt, når man bare fikk vekk soten. Neste gang skal jeg holde litt lavere temperatur, så da blir det nok brød. Målet er å få til et luftig og godt brød som er raskt å lage når man er på overnattingstur (jada, jeg vet at det finnes pannebrød/bannock). Etter hvert skal jeg nok også prøve å erstatte bakepulveret med gjær. Det blir bedre, men det vil da ta mye lengre tid å lage det. Først må jeg imidlertid få dreis på steikinga.